Lillestrøms "danske" sykkelbyfortrinn

Klikk for å se større. Datakilder: OpenStreetMap/Geofabrik og Statens kartverk.

Lillestrøm blir stadig kåret til Norges beste sykkelby. Det handler selvfølgelig mye om planlegging og tilrettelegging for sykling, men dette kartet viser også et fortrinn som "byen på måsan" har fra naturens side når det kommer til sykling – det samme fortrinnet som de fleste byer i sykkellandene Danmark og Nederland har:

Lillestrøm er paddeflat.

Kartet viser stigningsprosenten på alt mulig som finnes av veier, sykkelveier, fortau, stier i OpenStreetMaps veidatasett (som kan lastes ned via nettsidene til tyske Geofabrik). De mørkegrønne veiene er bortimot helt flate, mens veiene er brattere jo rødere farge de har.

Hvis du har fulgt med på sykling og Tour de France, eller tatt en titt inne på Sykkelbakker (som brodern min skal ha ære for å sy sammen), så vet du at det begynner å bli slitsomt å sykle når bakken er på åtte prosent eller mer.

Til hverdagssykling er nok tre, fire, fem prosent. irriterende nok siden du fort kan bli litt svett på ryggen på vei til jobben.

Stigningsprosenten har jeg beregnet i ArcGIS fra terrengmodellene til Statens kartverk.

Når legger snøen seg?

Klikk for å se større. Datakilde: Meteorologisk institutt

Vi nærmer oss advent og det har kanskje vært et par fnugg og glimtvis noe som har lagt seg på bakken og beholdt den hvite fargen en liten stund før alt blir grått og vått, men i det store og det hele har det ikke snødd nok og vært kaldt nok til at nedbøren skal legge seg på bakken som hvit snø som varer fram til både nyttårsaften og påsken ...

Så hvorfor ikke lage en grafikk over når snøen ikke bare kommer, men også legger seg?

Meteorologisk institutt har en utrolig god webportal, eKlima, for å hente ut all mulig statistikk om været som er blitt registrert og observert i Norge, blant annet snøakkumulasjonen ved Blindern målestasjon i Oslo, altså hvor mye snø som ligger på bakken fra dag til dag.

Dette er dessuten en av de gangene det er god grunn til å bruke grafer i tre dimensjoner, du vet, det som kan virke litt vel harry og overfancy med for mye informasjon. Da jeg tittet på tallene, så oppdaget jeg snart at det er vel så stor forandring ikke bare i når snøen kommer og legger seg på bakken i løpet av høsten, men også hvor mye snø det er snakk om opp gjennom årene.

Grafen lagde jeg i Excel, og så var det egentlig bare å kopiere grafen over til Adobe Illustrator for å gjøre ferdig jobben med litt forklarende tekst og piler.

Kollektivtilbudet i strøket

Klikk for å se større. Artig greie: Legg merke til at kollektivtilbudet er hakket bedre i Lommedalen enn i Sørkedalen og Maridalen.

Det er et vedtatt mål i Oslo og Akershus at all vekst i persontransport i regionen skal dekkes av sykkel, gange og kollektivtransport.

Hvis vi ser på biten med å bruke kollektivtransport - og da helst gå eller å sykle for å komme til nærmeste holdeplass, trikkestopp, togstasjon eller hva det måtte være - så er det en ting å ha gangavstand til holdeplassen. Vel så viktig er det at kollektivtilbudet er bra når du først har kommet deg til bussholdeplassen. Det er stor forskjell på om det går én buss i timen eller en buss hvert tiende minutt.

Og det er akkurat disse to elementene, gangavstand og frekvens på kollektivtrafikken, som dette kartet viser. For å være nøyaktig, så viser kartet hvor mange avganger som er innenfor 500 meters avstand om morgenen mandag 15. august 2016 (jeg fikk ikke til å velge en generisk ukedag).

I det mest mørkegrønne området, i Oslo sentrum, hadde du mellom 500 og 1045 avganger innenfor 500 meters gåavstand i løpet av to timer.

Dette kartet lagde jeg her om kvelden først og fremst for å teste ut noen kule verktøy som er utviklet for å kombinere GTFS-data med nettverksanalyser i ArcGIS. Laster du ned ArcGIS toolbox-en fra dem, så følger det med grundige og forståelige instrukser for hvordan du skal kjøre verktøyene.

GTFS-data er enkelt forklart tidstabeller over kollektivtransporten, og Ruter har lagt ut GTFS-data her.

Nettverksanalyser er slikt Google Maps bruker når de beregner reiseruter. Her kan du se hvordan jeg brukte nettverksanalyser for å beregne reisetid fra hver kommune i Akershus inn til Oslo sentrum, og hvor mange som har gangavstand til kollektivtransport. Statens vegvesen er så kule at de har lagt ut hele veinettet (og sykkelveier) i Norge som nettverksdata, klart til å kjøre nettverksanalyser på. Det bør bemerkes at disse veinettene ikke er ideelle å kjøre gangavstand-analyser på. Veier kortere enn 50 meter er ikke med, gangveier og fortauer tas ikke høyde for på en god måte, men dette er ting som folkene i vegvesenet jobber mye med å utbedre.

Magien skjer når du kombinerer GTFS-data og nettverksanalyser.

Da kan du for eksempel finne ut hvor mange som har gangavstand til godt og dårlig kollektivtilbud.

NB: Fargeskalaen i kartet er basert på at gjennomsnittsverdien i hele systemet, som ble konstruert da jeg kombinerte GTFS-data fra Ruter og nettverksdatasettet fra vegvesenet, er 37 avganger i løpet av tidsrommet 07.00-09.00. Jeg har imidlertid ikke sjekket grundig hvor reelt eller relevant hele det systemet er, med tanke på hvilket område det dekker, og om veiområder som ikke dekkes av Ruter er blitt tatt med i beregning eller ikke.

Faktabasert kunst

Ser du den lille "hanken" med en pil under dette fjerne, abstrakte kunstverket"? Dra i den musa, og se hva dette kunstverket egentlig er for noe.

Kommune-NM og utdanning

Her er et eksempel på hvordan et storymap kan brukes til sammenligne forskjellige elementer, som rangeringen i NHOs kommune-NM og utdanningsnivået i kommunen, i dette tilfellet andel av alle over 16 år som har høyere utdanning.

NHOs kommune-NM er en rangering av Norges kommuner etter hvor næringsvennlige de er. Kompetanse er en av indikatorene som kommunene blir målt og rangert etter.

NHOs egen definisjon er i dette tilfellet

"Kompetanse, både i form av faglærte og høyere utdanning, er en viktig faktor for     kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet og for næringslivets konkurranseevne." 

(NHO 2016: 9)

Utdanningsnivået som du ser på kartet og i punktdiagrammet her, er andelen av alle i kommunen over 16 år som har høyere utdanning.

Punktdiagrammet under viser også at det kan være en anelse kurvelineær sammenheng mellom utdanningsnivå i kommunen og rangeringen i kommune-NM.

Kilder: NHO og SSB

Datakilder er NHO og SSB.

Interaktivt om fugler ved Østensjøvannet

Jeg og K var på sykkeltur til Østensjøvannet her om dagen, og vi ble helt trollbundet av fuglelivet der, så hvorfor ikke vise litt hvor utrolig kult fugleliv det er der?

En årsrapport for fuglelivet i 2015 fra Østensjøvannets venner og kategorisering av fuglearter (jeg har ikke veldig mye peiling på fugler) fra Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus, resulterte i den følgende interaktive grafikken, som ble lagets hos infogram, hvor det er skremmende lett å lage interaktive statistikkpakker for hvem som helst.


Kilder: NOFOA og Østensjøvannets venner

6 millioner nordmenn i 2031 (og kanskje 14 millioner i 2097)

Klikk for å se større. Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Utforming: Torstein S. Throndsen

Statistisk Sentralbyrå kom ut med nye prognoser for Norges befolkningsvekst, og her kan du se ikke bare prognosene, men også befolkningsutviklingen i Norge de siste 281 årene.

En ting er sikkert, Norges befolkning vokser raskere og raskere.

Å se de store linjene er en ting, men jeg ønsket også å vise mer detaljert SSBs mest sikre prognoser for de nærmeste årene, og for når vi blir mer enn seks millioner nordmenn. Jeg skal ikke legge skjul på at SSBs egen graf var til stor inspirasjon i utformingen av akkurat den, som vist her i SSBs flotte infografikk:

Infografikk: Statistisk Sentralbyrå

The Urban Structures of Akershus

Lurer du på hvor variert Akershus er? Her er en haug av kart som jeg lagde til mitt store GIS-prosjekt i studiene denne våren. Oppgaven var egentlig en minivariant av min kommende masteroppgave, og det var meningen å se på hvordan en del arealbruk og 'urbane' trekk påvirker reisevaner. 

I Akershus har du både relativt urbane områder, som Bærum, Lørenskog og Skedsmo (Les Strømmen og Lillestrøm), og mer landlige områder, som Hurdal og Aurskog-Høland. Hva har dette å si for hvordan transportmiddel folk bruker og hvor langt de reiser? Det svaret må du vente et drøyt års tid på å få fra meg i hvert fall.

Klikk for å se større. Kilder: Statens Kartverk og Statistisk Sentralbyrå.

Klikk for å se større. Kilder: Statens vegvesen, Statens Kartverk og Statistisk Sentralbyrå.

Klikk for å se større. Kilder: Statens vegvesen, Statens Kartverk og Statistisk Sentralbyrå

Disse kartene med andel av kommunens befolkning som har gangavstand til kollektivtransport, var blant de artigste kartene å lage. Statens vegvesen er veldig kule, og har gjort et nettverksdatasett over alle veier i Norge tilgjengelig for alle og enhver. Med ESRIs nettverksutvidelse til ArcGIS kan du kjøre noen ganske kule nettverksanalyser på det datasettet, som å avdekke hvilke områder som har gangavstand til kollektivtrafikk. Siden kommer jeg til å legge ut noen kart som viser de områdene.

Klikk for å se større. Kilder: Statens vegvesen, Statens Kart og Statistisk Sentralbyrå

Nettverksdata og -analyser er også blitt brukt til å lage disse kartene. Med reisetid til regionbyer fra midtpunktet i det største tettstedet i hver kommune. Regionbyer er de tettstedene i Akershus som er valgt til å ha størst befolkningsvekst osv. i en ny areal- og samferdselsplan for hele Oslo og Akerhus.

Akershus

Et kart som viser Akershus og inndelingen av de tre regionene Romerike, Follo og Asker & Bærum. De gule punktene viser midtpunktet i det største tettstedet i hver kommune.

I de kommunene hvor Oslo faktisk er største tettsted – Bærum, Lørenskog, Rælingen og Skedsmo – så viser punktet midtpunktet for den delen av Oslo som er i denne kommunen. Husk at tettsted-definisjonen til SSB ikke følger kommunegrenser. Tettsteder er de geografiske områdene hvor det stort sett er 50 meter eller mindre mellom hus, og hvor det er bosatt minst 200 personer.

Moss er forresten det største tettstedet i Vestby også.

De røde prikkene viser forresten de utvalgte regionbyene i den nye areal- og transportplanen for hele Oslo og Akershus.

Det er en hel haug av andre ting i den nye planen, blant annet bybelte i Oslo og deler av nabokommunene, samt ett eller to utvalgte lokale byer i hver kommune. De gule prikkene er ikke nødvendigvis disse områdene, f.eks. i Vestby.

For å være helt nøyaktig, så er de røde prikkene det geografiske midtpunktet i den største sentrumssonen i tettstedet som er angitt som regionby.

Dette kartet er forøvrig referansekartet i en GIS-oppgave jeg lagde i faget SGO4940 Geographical Information Systems om sammenhengen mellom urbane trekk – som befolkningstetthet, gatedesign og jobb- og boligmiks – og reisevaner i Akershus.

Dagens vinner i Paris-Roubaix har nok litt høy BMI

Klikk for å se større. Source: Sykkelbakker.com

Sykkelklassikeren Paris-Roubaix går av skaftet i dag. Rittet er berømt for sine mange brosteinseksjoner, men er utover det relativt paddeflat. Å veie mye er utvilsomt en stor fordel - tyngekraften er på din side når brosteinen forsøker å få deg til å hoppe rundt som en Duracell-kanin, og i de gigantiske lårene dine er det massive eksplosive muskler som kan tråkke deg gjennom 25 mil og at på til gi deg en skikkelig spurtavslutning.

Syklister som Fabio Cancellara og Tom Boonen er i denne kategorien. Vinnerne i Tour de France, eller en annen klassiker, Liege-Bastogne-Liege, men som er fylt til randen med småkneiker, har gjerne ikke denne fysikken. I motbakker, enten det er Ardenner-kneiker eller monsterfjell i Alpene, så kjemper tyngdekraften mot deg. Du bør helst være en lett fjellgeit.

Dette forholdet mellom flate/kuperte sykkelritt og kroppsmasse er velkjent, men det var likevel artig å faktisk se hvordan dette henger sammen. Derfor tok beregnet jeg kroppsmasseindeksen, bedre kjent som BMI, til de ti siste vinnerne i "flate" Paris-Roubaix, "kuperte" Liege-Bastogne-Liege og Tour de France som har noen skikkelige monsterfjell. Under kan du se tabellen med alle opplysningene. BMI gir ikke hele bildet om fysikken til disse syklistene, og jeg har ikke vektdata for hver sesong, men det er utvilsomt en fordel å ha litt vekt på baken når du skal vinne Paris-Roubaix sammenlignet med de andre rittene, spesielt når du ser på gjennomsnittsverdien.

Klikk for å se større.

Urovekkende sammenheng

Kilder: Nav og EuroInvester

Nå er det altfor lenge siden jeg har kommet med noe på denne bloggen, og da passer det egentlig å komme med noe som jeg begynte på for leeeenge siden (desember i fjor), og som egentlig er ganske urovekkende - hvordan fallet i oljeprisen og fallet i sysselsettingen i Norge (eller økningen i arbeidsledighet) henger veldig tett sammen.

Akvareller - med litt attåt

Klikk for å se større

Mind the Map: Illustrated Maps and Cartography er en bok jeg kan anbefale på det sterkeste til alle som er opptatt av kart. Her kan du se store flotte kartutsnitt av både det kreative, kunstneriske slaget, og de så å si populærvitenskapelige kartene som du finner hos National Geographic.

Det jeg har satt mest pris på med denne boka, er å oppdage nye inspirasjonskilder til kartutforming.

Og jeg elsket Steve Stankiewicz bruk av akvarellfarger. Klikk på denne linken og se Alaska-kartet, som ble gjengitt i boka, så håper jeg at du skjønner hva jeg mener. Ta også en titt på de andre kartene hans. Jeg likte spesielt godt Montana-kartet og bruken av illustrasjoner av dyr.

Så jeg ble inspirert til å ta fram vannfargene mine, og teste ut hvordan det var å male et kart.

Men når jeg først var i gang, kunne jeg jo eksperimentere litt. Så jeg børstet også støv av pastellfargene som har ligget urørt uendelig lenge. Og de nye tusjene (som selges overalt med denne trenden med fargeleggingsbøker).

Bruken av pastellfarger er helt åpenbart inspirert av de fantastiske håndlagde kartene til Philippe Rekacewicz i Le Monde. Rekacewicz, som er både litt kartograf, geograf og journalist, er et av mine absolutt store forbilder (der oppe sammen med Don Rosa og Knut Nærum).

Og når vi først er inne på akvarellfarger og kart, så er det umulig ikke å nevne de utrolige vakre bakgrunnskartene til Stamen, som ser ut som om de er malt med akvarellfarger.

Uansett, jeg likte å lage et kart ved hjelp av først og fremst akvarell. Jeg mestrer ikke kunsten å male med akvarell ennå, men du har noen flotte muligheter til å skape både markante skiller og jevne overflater med akvarell. Og til forskjell til pasteller, eller oljemaling eller akryl for den saks skyld, så kan du arbeide raskt og arbeide lag på lag, nærmest slik du arbeider med lag i GIS, uten å måtte vente i en halv evighet på å vente på at ting skal tørke.

For meg gir pasteller først og fremst litt ekstra tekstur, men hvis du jobber litt større enn på en A5, så vil teksturen kanskje ikke framstå like grov som her. Og noe sier meg at Rekacewicz, som har et lignende utseende, bruker mye fargeblyanter og ikke fullt så grovt papir som papir for akvarellmaling.

Eller så likte jeg veldig godt hvordan jeg kunne bruke tusj til å markere elementer oppå akvarellene (sjekk de grønne dottene i Østmarka), men det er også nødt til å være sterke tusjfarger, for de er relativt gjennomsiktige. Dette var i det store og det hele et prøveprosjekt, så jeg testet ut hvordan det var å bruke både blyant, blekkpenn og tusj til å skrive stedsnavn på kartet. Likte aller best blekkpennen, men tusjen fungerte langt på vei som fet skrift for pennen.

Potensialet for å etterarbeide digitalt er stort. For det første, så er ikke hvitt faktisk hvitt, noe en nivåendring i Photoshop kunne fikset, men jeg testet også ut hvordan det var å lage markeringer og tekst med Illustrator, og det var ikke så aller verst.

Drømmen måtte være å lage denne kart for hånd, for så å geokode dem, så de kan brukes som webkart og lignenden.

Ti prinsipper for generalisering

Jeg stortrives med å ta et masteremne i geografiske informasjonssystem (GIS) nå for tida. 

Så langt er det mye repetisjon, blant annet om ti regler for generalisering av geografisk informasjon. Du får jo ikke gjengitt verden perfekt med et kart (et bokstavelig talt stort praktisk problem ville være at et slikt perfekt kart måtte være like stort som verden) så du er nødt til å gjøre noen forenklinger, gjerne basert på et utvalg observasjoner. 

I innføringsboka Geographic Information System and Science viser Longley og kompani (2011) til ti regler for slik forenkling, eller generalisering, som McMaster og Shea hadde funnet fram til.

Jeg er jo glad i å visualisere ting, og jeg tror at ting sitter i hodet hvis det også har sittet i hånda di, så jeg tegnet de forskjellige formene for generalisering. Så bruke jeg den småkule appen Whitelines Link for å ta bilder av notatene mine som ble lastet opp til Dropbox.

UiO + GIS = sant

Dyrere å parkere i Oslo

Klikk for å se større

Det nye byrådet øker parkeringsavgiftene i Oslo sentrum. Det er kanskje et første skritt for å gjøre Oslo sentrum bilfritt. Uansett, da Aftenpostens Oslo by skrev om nyheten fikk jeg lyst til å lage et nytt kart, basert på Oslo kommunes eget kart, som viste mest mulig informasjon, og hvor folk kunne kjenne igjen Oslo sentrum.

Kart over parkeringssoner i Oslo, laget av Oslo
kommune og brukt i Aftenposten-artikkelen.

Bare så det er nevnt, dette kartet og all informasjonen er basert på min visuelle fortolkning av kartet til Oslo kommune i Aftenposten-artikkelen. Jeg vet ikke helt nøyaktig hvor grensene går f.eks. mellom grønn og gul sone ved Bygdøy (ikke helt tilfeldig at jeg har en infoboks over det meste av grenseområdene der, men også fordi infoboksen om både grønn og blå sone er i kontakt med både grønn og blå sone her). I tillegg er det en grunn til at du ikke ser grensa i sørøst mellom blå og gul sone.

Jeg synes uansett det var viktig å fremheve særtilfellene, altså den røde sonen i Bogstadveien og Valkyriegata, og den gule sonen i Kongens gate. Jeg har også tatt med ring 1 og 3, men ikke ring 2 fordi den tilfører ikke kartet viktig informasjon i dette tilfellet.

Levealder i Oslo

Godt nyttår! Den siste tiden har vi vært et par folk i GIS-klubben (passe nerdete navn) ved samfunnsgeografiutdannelsen i Oslo som har laget kart over Oslo til Samfunnsgeografen, studenttidsskriftet på instituttet vårt.

Her kan du se en første smakebit av det tematiske miniatlaset som kommer til å stå på trykk i blekka når det kommer ut cirka månedskiftet januar/februar.

Og smakebiten viser at det er forskjeller i forventet levealder for nyfødte på vestkanten og østkanten i Oslo, men interessant nok er den levealderen lavere på den indre østkanten enn i Groruddalen.

Samtidig skulle det vært artig å se levealderen på lavere geografisk nivå, som delbydeler eller grunnkretser, for er det noen bydeler som har en mangfoldig og heterogen befolkning, så er det nettopp gentrifiserte Grünerløkka og Sagene, hvor hippe, unge folk med doktorgrader lever side om side med uføretrygdede eldre folk uten høyere utdanning, bare for å nevne et par ytterpoler i mangfoldet.

Det jeg personlig kanskje har vært mest opptatt av i denne framstillingen, er tegnforklaringen, hvor jeg har forsøkt å vise det faktiske spennet i og mellom de forskjellige fargekategoriene.

Resten av miniatlaset vil blant annet ha kart over sosioøkonomiske faktorer, som utdanning, inntekt og arbeidsledighet, som tradisjonelt har hatt en sterk sammenheng med levealder.