Akvareller - med litt attåt

Klikk for å se større

Mind the Map: Illustrated Maps and Cartography er en bok jeg kan anbefale på det sterkeste til alle som er opptatt av kart. Her kan du se store flotte kartutsnitt av både det kreative, kunstneriske slaget, og de så å si populærvitenskapelige kartene som du finner hos National Geographic.

Det jeg har satt mest pris på med denne boka, er å oppdage nye inspirasjonskilder til kartutforming.

Og jeg elsket Steve Stankiewicz bruk av akvarellfarger. Klikk på denne linken og se Alaska-kartet, som ble gjengitt i boka, så håper jeg at du skjønner hva jeg mener. Ta også en titt på de andre kartene hans. Jeg likte spesielt godt Montana-kartet og bruken av illustrasjoner av dyr.

Så jeg ble inspirert til å ta fram vannfargene mine, og teste ut hvordan det var å male et kart.

Men når jeg først var i gang, kunne jeg jo eksperimentere litt. Så jeg børstet også støv av pastellfargene som har ligget urørt uendelig lenge. Og de nye tusjene (som selges overalt med denne trenden med fargeleggingsbøker).

Bruken av pastellfarger er helt åpenbart inspirert av de fantastiske håndlagde kartene til Philippe Rekacewicz i Le Monde. Rekacewicz, som er både litt kartograf, geograf og journalist, er et av mine absolutt store forbilder (der oppe sammen med Don Rosa og Knut Nærum).

Og når vi først er inne på akvarellfarger og kart, så er det umulig ikke å nevne de utrolige vakre bakgrunnskartene til Stamen, som ser ut som om de er malt med akvarellfarger.

Uansett, jeg likte å lage et kart ved hjelp av først og fremst akvarell. Jeg mestrer ikke kunsten å male med akvarell ennå, men du har noen flotte muligheter til å skape både markante skiller og jevne overflater med akvarell. Og til forskjell til pasteller, eller oljemaling eller akryl for den saks skyld, så kan du arbeide raskt og arbeide lag på lag, nærmest slik du arbeider med lag i GIS, uten å måtte vente i en halv evighet på å vente på at ting skal tørke.

For meg gir pasteller først og fremst litt ekstra tekstur, men hvis du jobber litt større enn på en A5, så vil teksturen kanskje ikke framstå like grov som her. Og noe sier meg at Rekacewicz, som har et lignende utseende, bruker mye fargeblyanter og ikke fullt så grovt papir som papir for akvarellmaling.

Eller så likte jeg veldig godt hvordan jeg kunne bruke tusj til å markere elementer oppå akvarellene (sjekk de grønne dottene i Østmarka), men det er også nødt til å være sterke tusjfarger, for de er relativt gjennomsiktige. Dette var i det store og det hele et prøveprosjekt, så jeg testet ut hvordan det var å bruke både blyant, blekkpenn og tusj til å skrive stedsnavn på kartet. Likte aller best blekkpennen, men tusjen fungerte langt på vei som fet skrift for pennen.

Potensialet for å etterarbeide digitalt er stort. For det første, så er ikke hvitt faktisk hvitt, noe en nivåendring i Photoshop kunne fikset, men jeg testet også ut hvordan det var å lage markeringer og tekst med Illustrator, og det var ikke så aller verst.

Drømmen måtte være å lage denne kart for hånd, for så å geokode dem, så de kan brukes som webkart og lignenden.

Dyrere å parkere i Oslo

Klikk for å se større

Det nye byrådet øker parkeringsavgiftene i Oslo sentrum. Det er kanskje et første skritt for å gjøre Oslo sentrum bilfritt. Uansett, da Aftenpostens Oslo by skrev om nyheten fikk jeg lyst til å lage et nytt kart, basert på Oslo kommunes eget kart, som viste mest mulig informasjon, og hvor folk kunne kjenne igjen Oslo sentrum.

Kart over parkeringssoner i Oslo, laget av Oslo
kommune og brukt i Aftenposten-artikkelen.

Bare så det er nevnt, dette kartet og all informasjonen er basert på min visuelle fortolkning av kartet til Oslo kommune i Aftenposten-artikkelen. Jeg vet ikke helt nøyaktig hvor grensene går f.eks. mellom grønn og gul sone ved Bygdøy (ikke helt tilfeldig at jeg har en infoboks over det meste av grenseområdene der, men også fordi infoboksen om både grønn og blå sone er i kontakt med både grønn og blå sone her). I tillegg er det en grunn til at du ikke ser grensa i sørøst mellom blå og gul sone.

Jeg synes uansett det var viktig å fremheve særtilfellene, altså den røde sonen i Bogstadveien og Valkyriegata, og den gule sonen i Kongens gate. Jeg har også tatt med ring 1 og 3, men ikke ring 2 fordi den tilfører ikke kartet viktig informasjon i dette tilfellet.

Klimagraf

Skjermdump: rb.no

Jeg har ikke bare lagd kart i vikariatet mitt i Romerikes Blad. Hvis du klikker deg inn på saken her, så kan du også se at jeg har laget noen grafer over juni-temperaturene på Gardermoen målestasjon opp gjennom årene, og sammenlignet dem med juni-temperaturene på verdensbasis helt tilbake til 1800 (den innfelte grafen til høyre, som jeg ikke har laget selv, men som kommer fra NOAA).

Og vær så snill å klikk på linken for å komme til saken på nettsidene til Romerikes Blad. Dette er tross alt lønnet arbeid jeg har gjort i avisa, så de bør få klikkene for at du viser interesse for grafikken.

Hovedpoenget i saken er at dette var den varmeste juni-måned på verdensbasis som noensinne er blitt målt. Den juni-måneden var imidlertid den 23. kaldeste siden målingene startet på Gardermoen under krigen.

Bakgrunnsbildet er det også jeg som har tatt, utenfor badeanlegget Nebbursvollen i Lillestrøm, og jeg er litt fornøyd med vanndråpen som treffer vannspeilet. Jeg så ikke den komme da jeg tok bildet, for å si det sånn.

Ulempen med disse grafikkene og kartene som jeg lager i Romerikes Blad, er at de først og fremst er laget for å brettes ut over åtte eller ti spalter i papiravisa. Da blir det fort litt små og knotete bokstaver når de samme grafikkene publiseres på Internett. Og det er i utgangspunktet ikke altfor mye tid til overs for dobbeltarbeid for å tilpasse grafikkene nettet ... Når det kommer til arbeidsmengde, så skulle jeg ønske at jeg kunne ha gjort søylene med temperatur under gjennomsnittstemperaturen blå, og de over røde, men iblant må vi gå inn for kompromisser.

Og jeg lover at straks jeg er ferdig med å leke grafisk journalist (forkjemperne for filmsatsparagrafen vil steile av å høre en slik jobbstilling), så vil jeg fullføre serien med inntektsforskjeller langs t-banelinjene i Oslo