Realistiske fjellskygger (i Jotunheimen) med Blender

Klikk for å se større. Datakilder: Statens kartverk

Jeg vet at dette ikke er det første kartet jeg har lagt ut av Jotunheimen. Poenget er at når jeg vil teste ut eller leke meg med terrengdata, så ender jeg som regel opp med å bruke dette høydedatasettet.

Hva er det jeg har testet ut her? Å lage fjellskygger (også kjent som hillshade på godt norsk) med programmet Blender.

Blender er i utgangspunktet et åpent og gratis program som brukes til å lage 3D-modeller og animasjon. Jeg har aldri rørt det fordi 1) det har aldri virket superrelevant for meg, og 2) at det virker så uhorvelig omfattende og komplisert.

Men i det siste har jeg sett stadig flere kartografer som har brukt Blender til å lage fjellskygge, altså å få fram skyggene og solflatene i et terreng. En viktig grunn til å bruke Blender, er at det gjengir solstråler og lyseffekter veldig bra.

Og jeg fant en supervennlig tutorial, skrevet av Daniel Huffman, som gjorde det overraskende enkelt for meg å få. I tillegg gjorde jeg litt etterarbeid i Photoshop for få til "sluttproduktet"

Klikk for å se større.

I kartet over har jeg smeltet sammen areldekke fra kartverkets N1000-kartserie. Her er imidlertid fjellskyggen slik Blender spyttet den ut.

Klikk for å se større.

Arealdekket med vann, vegetasjon osv. hadde jeg forberedt i ArcGIS Pro. Jeg la de to lagene oppå hverandre i Photoshop og brukte blending mode multiply (vær så snill og ikke be meg om å fornorske det).

Klikk for å se større

Jeg syntes imidlertid at det var litt mørkt – legg merke til at den opprinnelige fjellskyggen har en mellomgrå tone som lyseste fargetone – så jeg brukte kurve-verktøyet i Photoshop til å lyse opp de lyseste fargetonene litt mer.

Klikk for å se større

I tillegg ville jeg varme opp bildet litt. Den kalde tonen stemmer kanskje bedre overens med den norske fjellheimen, men det får så være. Et varmt fargefilter er lagt på topp, i tillegg er de lysere fargene blitt mer varme (gule) og de mørke blitt kaldere (blåe), for å få en fin og effektiv dynamikk (dette er kartet øverst).

Klikk for å se større

Jeg ble litt nysgjerrig på hva all etterbehandlingen i Photoshop gjorde med fjellskyggen, uavhengig arealdekket, og jeg må si at jeg liker effekten. Her ser du også tydligere at jeg gjorde skyggene kaldere og solflatene varmere. Langt mer innbydende og dynamisk (må passe på ikke å bruke det ordet for ofte) enn den opprinnelige fjellskyggen som er i rene gråtoner. Det sagt, kunne sikkert fått til denne effekten i Blender i utgangspunktet.

Ti prinsipper for generalisering

Jeg stortrives med å ta et masteremne i geografiske informasjonssystem (GIS) nå for tida. 

Så langt er det mye repetisjon, blant annet om ti regler for generalisering av geografisk informasjon. Du får jo ikke gjengitt verden perfekt med et kart (et bokstavelig talt stort praktisk problem ville være at et slikt perfekt kart måtte være like stort som verden) så du er nødt til å gjøre noen forenklinger, gjerne basert på et utvalg observasjoner. 

I innføringsboka Geographic Information System and Science viser Longley og kompani (2011) til ti regler for slik forenkling, eller generalisering, som McMaster og Shea hadde funnet fram til.

Jeg er jo glad i å visualisere ting, og jeg tror at ting sitter i hodet hvis det også har sittet i hånda di, så jeg tegnet de forskjellige formene for generalisering. Så bruke jeg den småkule appen Whitelines Link for å ta bilder av notatene mine som ble lastet opp til Dropbox.