Inntektsforskjeller langs linje 3

Sakte, men sikkert kommer det kart for inntekter langsmed t-banelinjene. Her er linje 3!

Klikk her for å se inntektsforskjellene langs linje 1 og 2.

Hvor mange flyktninger er det?

Klikk på kartet for å se større.

I Norske har diskusjonen vært om vi skal ta imot 8000 Syria-flyktninger. Tall fra FNs høykommisær for flyktninger (forkortet til UNHCR på engelsk) viser at tallene vi snakker om i Norge, og pågangen med asylsøkere i Europa, er liten sammenlignet med antall flyktninger som har strømmet fra Syria til nabolandene i regionen. I forlengelsen er til og med de tallene lave sammenlignet med tallene for internt fordrevne i Syria.

Bare så det er sagt, så er ikke tallene i kartet fra ett og samme øyeblikk.

Tallene for asylsøkere i Europa er tall for antall søknader i hele perioden fra april 2011 til august 2015. Tallene for internt fordrevne i Syria er fra desember 2014 (ta gjerne kontakt hvis du vet om ferskere tall) og det varierer fra alt mellom mai og september i 2015 for når tallene i nabolandene er oppdatert. Og ja, jeg har latt Libya representere Nord-Afrika, inspirert av hvor UNHCR selv har angitt verdien for Nord-Afrika. Det er altså fullt mulig at det er overlapp mellom de forskjellige tallene.

Jeg anbefaler forresten at du klikker deg videre på de lenkene selv om du ikke vil sjekke ut sannhetsgehalten i tallene. Det er ganske informasjonsrike og fine nettsider.

Også må vi huske at her er det trolig store mørketall.

En siste anbefalning, som du sikkert uansett har fått med deg hvis du har fulgt med på nyheter om Syria-flyktninger. Hans Rosling har hatt noen slående poengterte videosnutter om situasjonen både i Syria, nabolandene og i Europa.

Klimagassutslipp i norsk økonomi

Dette kakediagrammet viser hvor store klimagassutslipp (ikke bare CO2, men vist som CO2-ekvivalenter) det er fra de forskjellige sektorene i norsk økonomi. Det er derfor du også kan se utslipp for utvinning av råolje og naturgass i Nordsjøen.

Når jeg først er inne på utvinning av olje og gass, så viser ikke denne grafen hvor store utslipp det er i forbindelse med forbruk av "norsk" olje og gass hos sluttbrukere i utlandet.

Eller så er det betimelig å spørre seg hvordan man kan skille for eksempel transport fra industri og andre former for næring - er lastebilene på vei til og fra byggefeltet oppfattet som transport eller bygge- og anleggsvirksomhet? - men hvis du vil ha skikkelige svar på de spørsmålene, så får du lese mer om bakgrunnen for tallene hos SSB.

Grafen har jeg forresten laget hos Datawrapper. Spesielt Aftenposten har brukt dem en del for å lage interaktive grafer. De har en veldig fleksibel og praktisk betalingsløsning for sånne som meg som ikke er steinrike korporasjoner.

Gammelnytt turkart

Gammel tur: Kartet viser det som faktisk er en veldig fin rundtur i Østmarka. Parker på Bysetermåsan og ta en matbit på kafeen på Vangen. Kartet er laget i ArcGIS, også lagt på et gammelt ark i Photoshop. Kartgrunnlag: N50 fra Statens Kartverk.

 Jeg har alltid vært fascinert av gamle kart. Jeg skal innrømme at det var helt fantastisk da Kartverket frigjorde en enormt stor haug med gamle kart.

Og som den håpløst romantiske estetikeren jeg er, så ville jeg lage noe som så kult ut på en gammeldags måte. Nå kan du veldig godt kalle disse kartene over turer i Østmarka for overpompøse klisjeer som strengt ikke ser ut som gamle kart i det hele tatt.

Men det er utrolig hva for en gammeldags stil og følelse en hel haug med konturlinjer og symbolisering av det våte element kan få hvis du legger alt sammen på et gammelt og slitt stykke papir med hjelp av Photoshop.

Hest og kjerre: Dette kartet blir ekstra corny av at jeg har satt en hestevogn oppe i hjørnet for å symbolisere hvor bilparkeringen står. Ser nå at den symboliseringen er litt tvetydig (er hele turen tatt med hest og kjerre?). Se all kreditering nederst til venstre i kartet, men link til kartdata her,  N50 fra Statens Kartverk.

Og jeg har publisert det øverste kartet en gang før, men da var det så bortgjemt at ingen sikkert la merke til det.

Klimagraf

Skjermdump: rb.no

Jeg har ikke bare lagd kart i vikariatet mitt i Romerikes Blad. Hvis du klikker deg inn på saken her, så kan du også se at jeg har laget noen grafer over juni-temperaturene på Gardermoen målestasjon opp gjennom årene, og sammenlignet dem med juni-temperaturene på verdensbasis helt tilbake til 1800 (den innfelte grafen til høyre, som jeg ikke har laget selv, men som kommer fra NOAA).

Og vær så snill å klikk på linken for å komme til saken på nettsidene til Romerikes Blad. Dette er tross alt lønnet arbeid jeg har gjort i avisa, så de bør få klikkene for at du viser interesse for grafikken.

Hovedpoenget i saken er at dette var den varmeste juni-måned på verdensbasis som noensinne er blitt målt. Den juni-måneden var imidlertid den 23. kaldeste siden målingene startet på Gardermoen under krigen.

Bakgrunnsbildet er det også jeg som har tatt, utenfor badeanlegget Nebbursvollen i Lillestrøm, og jeg er litt fornøyd med vanndråpen som treffer vannspeilet. Jeg så ikke den komme da jeg tok bildet, for å si det sånn.

Ulempen med disse grafikkene og kartene som jeg lager i Romerikes Blad, er at de først og fremst er laget for å brettes ut over åtte eller ti spalter i papiravisa. Da blir det fort litt små og knotete bokstaver når de samme grafikkene publiseres på Internett. Og det er i utgangspunktet ikke altfor mye tid til overs for dobbeltarbeid for å tilpasse grafikkene nettet ... Når det kommer til arbeidsmengde, så skulle jeg ønske at jeg kunne ha gjort søylene med temperatur under gjennomsnittstemperaturen blå, og de over røde, men iblant må vi gå inn for kompromisser.

Og jeg lover at straks jeg er ferdig med å leke grafisk journalist (forkjemperne for filmsatsparagrafen vil steile av å høre en slik jobbstilling), så vil jeg fullføre serien med inntektsforskjeller langs t-banelinjene i Oslo