Dyrere å parkere i Oslo

Klikk for å se større

Det nye byrådet øker parkeringsavgiftene i Oslo sentrum. Det er kanskje et første skritt for å gjøre Oslo sentrum bilfritt. Uansett, da Aftenpostens Oslo by skrev om nyheten fikk jeg lyst til å lage et nytt kart, basert på Oslo kommunes eget kart, som viste mest mulig informasjon, og hvor folk kunne kjenne igjen Oslo sentrum.

Kart over parkeringssoner i Oslo, laget av Oslo
kommune og brukt i Aftenposten-artikkelen.

Bare så det er nevnt, dette kartet og all informasjonen er basert på min visuelle fortolkning av kartet til Oslo kommune i Aftenposten-artikkelen. Jeg vet ikke helt nøyaktig hvor grensene går f.eks. mellom grønn og gul sone ved Bygdøy (ikke helt tilfeldig at jeg har en infoboks over det meste av grenseområdene der, men også fordi infoboksen om både grønn og blå sone er i kontakt med både grønn og blå sone her). I tillegg er det en grunn til at du ikke ser grensa i sørøst mellom blå og gul sone.

Jeg synes uansett det var viktig å fremheve særtilfellene, altså den røde sonen i Bogstadveien og Valkyriegata, og den gule sonen i Kongens gate. Jeg har også tatt med ring 1 og 3, men ikke ring 2 fordi den tilfører ikke kartet viktig informasjon i dette tilfellet.

Levealder i Oslo

Godt nyttår! Den siste tiden har vi vært et par folk i GIS-klubben (passe nerdete navn) ved samfunnsgeografiutdannelsen i Oslo som har laget kart over Oslo til Samfunnsgeografen, studenttidsskriftet på instituttet vårt.

Her kan du se en første smakebit av det tematiske miniatlaset som kommer til å stå på trykk i blekka når det kommer ut cirka månedskiftet januar/februar.

Og smakebiten viser at det er forskjeller i forventet levealder for nyfødte på vestkanten og østkanten i Oslo, men interessant nok er den levealderen lavere på den indre østkanten enn i Groruddalen.

Samtidig skulle det vært artig å se levealderen på lavere geografisk nivå, som delbydeler eller grunnkretser, for er det noen bydeler som har en mangfoldig og heterogen befolkning, så er det nettopp gentrifiserte Grünerløkka og Sagene, hvor hippe, unge folk med doktorgrader lever side om side med uføretrygdede eldre folk uten høyere utdanning, bare for å nevne et par ytterpoler i mangfoldet.

Det jeg personlig kanskje har vært mest opptatt av i denne framstillingen, er tegnforklaringen, hvor jeg har forsøkt å vise det faktiske spennet i og mellom de forskjellige fargekategoriene.

Resten av miniatlaset vil blant annet ha kart over sosioøkonomiske faktorer, som utdanning, inntekt og arbeidsledighet, som tradisjonelt har hatt en sterk sammenheng med levealder.

Årets navn i VG: Selvvalgt nettavstemning vs. representativt utvalg

Klikk deg inn og les kommentarfeltet i VGs sak om Årets navn. Skjermdump: vg.no

Reaksjonene på kåringen av Robin Schaefer, og ikke Hege Storhaug, som årets navn i VG, og kåringen i seg selv, gir et interessant innblikk i forskjellene mellom resultatene fra selvvalgte nettavstemninger og et representativt utvalg. La oss ta det fra starten av.

Vi snakket om det i pauserommet på samfunnsgeografi - at det ville bli rabalder hvis Hege Storhaug ikke ble kåret til årets navn i VG. Årsaken? I en avstemning på VGs nettsider for å nominere kandidater fikk Hege Storhaug, som nettopp kom ut med boka Islam: Den 11. landeplage, over 40 000 stemmer.

Han som til slutt ble årets navn, politimannen og varsleren Robin Schaefer som sørget for at Monika-saken i Bergen ble gjenopptatt, fikk i denne nettavstemningen blant VGs nettlesere bare 3000 stemmer.

Kommentarfelten til VGs sak om årets navn er verdt et studie i seg selv. Uansett, mange raljerer over at VG har fikset og jukset med resultatene, så islam- og innvandringskritiske Hege Storhaug ikke skulle få vinne. Hvordan ellers kunne en med bare 3000 stemmer vinner over en med 42 000 stemmer? Det morsomme er at flere kommenterer at VG på denne måten ser bort i fra hva folket sier. Sannheten er jo at VG har nettopp latt folket få tale gjennom å betale en god del for at TNS Gallup skal gjennomføre en undersøkelse.

Poenget er at folk i avstemningen på VGs nettsider kunne nominere kandidater til årets navn. Deretter tok TNS Gallup en ringerunde og spurte 1000 personer om hvem av de ti kandidatene med flest stemmer (fra nettavstemningen) som burde bli årets navn.

De 1000 personene utgjør et statistisk representativt utvalg. De drøyt 100 000 stemmene på nettavstemningen utgjør et selvvalgt utvalg. Gjennom seleksjonsprosessen av de 1000 personene, så kan de representere hele Norges befolkning, vel å merke med en feilmargin på noen få prosent. De 100 000 i nettavstemningen er ikke i nærheten av å kunne representere hele Norges befolkning.

Dette handler om forutsetninger for å kunne generalisere fra et utvalg til en populasjon, eller sagt med andre ord, fra personene som er med i en undersøkelse til hele befolkningen. Nå måtte jeg tørke støv fra boka jeg hadde i et metodekurs i bachelorgraden min, men i Enhet og mangfold: Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode av Kristen Ringdal står det at en sannsynlighetsutvelging av et representativt utvalg må inneholde tre elementer (og her referer Ringdal selv til Groves et al. 2004: 94):

• En utvalgsramme som består av en liste utvalget kan trekkes fra
• En tilfeldig trekking av enheter (personer) fra lista
• En mekanisme som sikrer at nøkkelgrupper i utvalget blir representert

I dette tilfellet er populasjonen hele Norges befolkning (mer eller mindre), og da anvender TNS Gallup en befolkningsbase som de selv har på huset for å trekke tilfeldige personer. Det er også mulig at de vekter for å sørge for at resultatene i utvalget er representative for populasjonen, men det mest interessante av punktene i Ringdals bok, med tanke på nettavstemning, er det siste punktet. For i nettavstemninger er det nok grunn til å si at nøkkelgrupper blir overrepresentert, som for eksempel ihugga tilhengere av de forskjellige kandidatene som kan nomineres. Tilhengere av Hege Storhaug er nok overrepresentert ganske heftig i nettavstemningen.

Hvis utvalget er representativt, så kan resultatene i utvalget, om f.eks. hvem som burde bli årets navn, overføres med ganske stor sikkerhet til hele populasjonen. Estimatet fra utvalget vil nok ikke stemme helt på desimalen med hva populasjonen mener, men i 19 av 20 tilfeller vil resultatet fra utvalget være innenfor en liten feilmargin for hva som faktisk stemmer i populasjonen. 

Hvor stor denne feilmarginen skal være, er det opp til TNS Gallup, eller oppdragsgiver å avgjøre, men den vanligste feilmarginen, med tanke på hva som er både praktisk og etterrettelig, er en feilmargin hvor utvalgsestimatet i 19 av 20 tilfeller (95 prosents konfidensintervall, eller signifikansnivå på 0,05) er innenfor bufferen for hva som stemmer for hele populasjonen. Det viser seg også at større utvalg enn på 1000 personer har lite å si for størrelsen for konfidensintervallet, så å si uavhengig av hvor stor populasjonen er.

Og det var nok i denne omgang om statistikk, representative utvalg, konfidensintervall, nettavstemninger og den slags.

Oslo-kysten i 2100 (sånn cirka worst case)

Havnivådata: Nansensenteret/Bjerknessenteret og Kartverket/Satelittfoto: Esri, DigitalGlobe, GeoEye, i-cubed, USDA, USGS, AEX, Getmapping, Aerogrid, IGN, IGP, swisstopo, and the GIS User Community

Jeg så nettopp en dokumentar på NRK, Storbyer under vann (tilgjengelig på nrk.no i tre år), om trusselen som havnivåstigning i kombinasjon med synkende landmasser skaper for spesielt en god del asiatiske byer.

Ikke bare stiger havnivået på grunn av global oppvarming, men landmassene synker også fordi folk pumper opp grunnvann i store mengder.

Og jeg var nysgjerrig på hvor mye dette har å si i Norge, i Oslo.

Framstillingen jeg har laget er ekstremt forenklet. Jeg har ikke lest rapporten Sea Level Change for Norway fra a til å, men fant så raskt som mulig det mest ekstreme, og mest usikre selvfølgelig, tallet for hvor mye havet vil stige innerst i Oslofjorden, som er 56 cm i 2100 sammenlignet med nå, hvis vi fortsetter som business as usual og de verste prognosene til FNs klimapanel, RCP 8.5, for global oppvarming. Og bare for å gjøre framstillingen enda mer håpløs, så er alt som er 60 cm over havoverflaten oversvømt i min visualisering. Når det kommer til landmasser, så stiger de generelt i Norge, men hvis jeg ikke tar helt feil, så er stigningen på 56 cm relativ. At landmassene stiger er altså tatt med i bildet.

Og jeg skal innrømme at jeg fikk egentlig bare lyst til å teste ut fremgangsmåten i denne YouTube-videoen til Marcos Luna) for å lage flomsoner med ArcGIS.

Klikk for å se større. Kartgrunnlag: www.naturalearthdata.com. Utformet av Torstein S. Throndsen

Dette kartet er det fryktelig lenge siden jeg lagde, og jeg oppdaget det nå ved en ren tilfeldighet! Jeg skal innrømme at jeg er ikke så ekstremt opptatt av grensekonfliktene i Kashmir, utenom at det er forbaska vakre fjellområder og interessant rent geopolitisk, men jeg husker den spesifikke årsaken som fikk meg til å lage kartet.

Jeg lagde nemlig kartet på den tida da jeg holdt på å oppdage gullgruven Natural Earth, med massevis av offentlig tilgjengelig og gratis shapefiler og annet småsnacks for GIS-brukere. Veldig kjekt at du har shapefile med all verdens land osv, men de har også en shapefile med alle omdiskuterte grenseområder i verden. Den filen pirret meg såpass mye at jeg bestemte meg for å måtte gjøre noe med den.

Og jeg husker også at jeg funderte en stund over hvordan jeg skulle fremstille hvem som administrerte hva og hvem som krevde hva. Synes ikke det er den verste løsningen i hvert fall.