Inntekter langs linje 2

Neste interaktive kart i serien om inntektsforskjeller langs t-banerutene er her!

• Første artikkel kan du lese her.

Nå omfatter ikke linje 2 fra Ellingsrudåsen til Kolsås så fryktelig mange andre delbydeler, som det heter så fint, enn linje 1 (Ellingsrudåsen - Frognerseteren), men jeg følger rekkefølgen på t-banelinjene, så vil andre deler av Oslo bli utforsket etter hvert.

Linje to går helt ut til Kolsås i Bærum, men jeg har i denne omgang bare tatt for meg inntektene i delbydelene i Oslo. Kanskje oppdaterer jeg kartet med inntekter for Bærum etter hvert. Men i hvert fall. Den samme tendensen som i kartet for linje 1 (se under) fortsetter i dette kartet, med høye inntekter i vest, og lave inntekter i sentrum og Groruddalen. Likevel er det verdt å legge merke Høybråten som en inntektshøyde i Groruddalen.

Linje 1: Frognerseteren - Ellingsrudåsen

Igjen, så er all inntektsdata hentet fra statistikkbanken til Oslo kommune. Kartlaget med inndeling av delbydeler kommer fra SSB.

Og lurer på hva i all verden som er greia med dette sære ordet delbydeler? Jeg skriver litt mer om det i blogginnlegget med rutenett over Oslo.

Levekår langs t-banelinjene

Dette kartet viser den gjennomsnittlige årsinntekten (2013) i delbydelene som t-banelinje 1, Frognerseteren - Ellingsrudåsen, går igjennom.

Ideen kom lenge siden, da jeg arbeidet med en gruppeinnlevering i innføringsemnet i GIS på samfunnsgeografi. Vi skulle undersøke om det var korrelasjon mellom forventet levealder i de forskjellige bydelene og blant annet en rekke sosioøkonomiske faktorer. Da jeg og en av de andre på gruppa studerte kartene vi hadde laget med blant annet inntektsforskjeller og utdanningsnivåer, så begynte den andre studenten å kommentere at mønstrene fulgte busslinjene og t-banelinjene. Og på den måten var en idé skapt.

Planen er å lage et lite miniprosjekt ut av dette her, hvor jeg til slutt viser kart over inntektsforskjellene (og kanskje andre faktorer også) langs alle t-banelinjene i Oslo.

Statistikken over inntekter i 2013 er hentet fra statistikkbanken til Oslo kommune.
Kartlaget med inndeling av delbydeler var jeg så heldig å få av noen veldig hyggelige folk i SSB.

Kanskje lager jeg også noen grafiske utforminger som tar utgangspunkt i det velkjente t-banekartet i Oslo, som igjen er inspirert av en av de mest berømte visualiseringene av informasjon, nemlig Harry Becks kart over metroen i London i 1931, som har blitt et foregangseksempel for alle slike kart verden over.

Kart over t-banelinjene i Oslo. Klikk for å se større. Kilde:Wikimedia

Becks kart fra 1931 til venstre. 2012-versjon til høyre.
Kilde. Wikimedia

Hvordan måle ulikheten?

Beklager at jeg har vært fraværende et par uker nå, men jeg har vært litt for opptatt med å (faktisk) lage kart!

Til daglig studerer jeg samfunnsgeografi. 12. mars er det ÅPEN DAG på universitetet for videregående elever. Alle studier rigger opp stands, og elevene kan gå rundt omkring for å se om det er noe som faller i smak før de bestemmer seg for hva de skal søke på.

I den sammenheng har jeg (i GIS-klubben) laget noen kart som forteller hva vi holder på med på samfunnsgeografi. Vi har tre hovedretninger, nemlig by, klima og utviklig - og her får dere se utviklingskartet!

Klikk for å se større.

Strengt tatt er det ikke noe annet enn kart der vi har brukt fire forskjellige indikatorer for hvordan man kan måle velstand i verden:

• Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger (kilde: Verdensbanken)

Viser den økonomiske verdiskapningen, fordelt per innbygger, i hvert land. Veldig mye brukt for å påvise velstand, men et eksempel på at BNP ikke gir et 100 prosent bilde av velstanden i et samfunn, er at bilulykker, for eksempel, skaper mer verdiskapning. Ambulansepersonell og leger blir sysselsatt. Bilopphuggeren har jobb. Ny bil må skaffes.

• Human Development Index (HDI) (kilde: FNs utviklingsprogram)

Forsøker også å fange opp en del ikke-økonomiske indikatorer for velstand, som f.eks. levelalder, utdanningsnivå og lignende. Og den er utformet av to økonomer, indiske Amartya Sen og pakistanske Mahbub ul Haq.

• Gender Inequality Index (kilde: FNs utviklingsprogram)

Skal måle hvor store kjønnsforskjeller det er stort sett i hvert land. Da går det på barseldød, utdanningsnivå og inkludering i arbeidsmarkedet. Som en (kvinnelig) medstudent av meg påpekte, fanger den ikke opp kulturelle aspekter, som sjikane på gata.

• Democracy Index (kilde: Human Intelligence Unit)

Kanskje den indikatoren her som i størst grad ikke sier noe om velstand i seg selv, men hvis vi kan forstå slikt som politisk frihet og mulighet til å stemme som velstandsgoder, så kan demokrati-indeksen i det minste være en indikator på demokratisk velstand.

Men la oss avslutningsvis ta et par skritt tilbake. Ingen av disse indikatorene forteller én absolutt sannhet. Som med alle andre ting vi mennesker forsøker å kvantifisere, så skal vi ta alle indikatorene med en klype salt. Samtidig er det påfallende hvor like de verdensomspennende mønstrene er, uavhengig av indikator. Vesten, med Nord-Amerika, Vest-Europa og Oceania, ser ut til å være mest velstående, uansett indikator. Store deler av Afrika er gjennomgående i den andre enden av skalaen.

(denne gangen skal jeg la innholdet få mest oppmerksomhet, men for å nevne metoden med å lage disse kartene, så kan jeg nevne at det var trettende arbeid å samkjøre navnene på land i de forskjellige statistikkene jeg brukte, og navnene i kartfilen jeg brukte)