Urovekkende sammenheng

Kilder: Nav og EuroInvester

Nå er det altfor lenge siden jeg har kommet med noe på denne bloggen, og da passer det egentlig å komme med noe som jeg begynte på for leeeenge siden (desember i fjor), og som egentlig er ganske urovekkende - hvordan fallet i oljeprisen og fallet i sysselsettingen i Norge (eller økningen i arbeidsledighet) henger veldig tett sammen.

Akvareller - med litt attåt

Klikk for å se større

Mind the Map: Illustrated Maps and Cartography er en bok jeg kan anbefale på det sterkeste til alle som er opptatt av kart. Her kan du se store flotte kartutsnitt av både det kreative, kunstneriske slaget, og de så å si populærvitenskapelige kartene som du finner hos National Geographic.

Det jeg har satt mest pris på med denne boka, er å oppdage nye inspirasjonskilder til kartutforming.

Og jeg elsket Steve Stankiewicz bruk av akvarellfarger. Klikk på denne linken og se Alaska-kartet, som ble gjengitt i boka, så håper jeg at du skjønner hva jeg mener. Ta også en titt på de andre kartene hans. Jeg likte spesielt godt Montana-kartet og bruken av illustrasjoner av dyr.

Så jeg ble inspirert til å ta fram vannfargene mine, og teste ut hvordan det var å male et kart.

Men når jeg først var i gang, kunne jeg jo eksperimentere litt. Så jeg børstet også støv av pastellfargene som har ligget urørt uendelig lenge. Og de nye tusjene (som selges overalt med denne trenden med fargeleggingsbøker).

Bruken av pastellfarger er helt åpenbart inspirert av de fantastiske håndlagde kartene til Philippe Rekacewicz i Le Monde. Rekacewicz, som er både litt kartograf, geograf og journalist, er et av mine absolutt store forbilder (der oppe sammen med Don Rosa og Knut Nærum).

Og når vi først er inne på akvarellfarger og kart, så er det umulig ikke å nevne de utrolige vakre bakgrunnskartene til Stamen, som ser ut som om de er malt med akvarellfarger.

Uansett, jeg likte å lage et kart ved hjelp av først og fremst akvarell. Jeg mestrer ikke kunsten å male med akvarell ennå, men du har noen flotte muligheter til å skape både markante skiller og jevne overflater med akvarell. Og til forskjell til pasteller, eller oljemaling eller akryl for den saks skyld, så kan du arbeide raskt og arbeide lag på lag, nærmest slik du arbeider med lag i GIS, uten å måtte vente i en halv evighet på å vente på at ting skal tørke.

For meg gir pasteller først og fremst litt ekstra tekstur, men hvis du jobber litt større enn på en A5, så vil teksturen kanskje ikke framstå like grov som her. Og noe sier meg at Rekacewicz, som har et lignende utseende, bruker mye fargeblyanter og ikke fullt så grovt papir som papir for akvarellmaling.

Eller så likte jeg veldig godt hvordan jeg kunne bruke tusj til å markere elementer oppå akvarellene (sjekk de grønne dottene i Østmarka), men det er også nødt til å være sterke tusjfarger, for de er relativt gjennomsiktige. Dette var i det store og det hele et prøveprosjekt, så jeg testet ut hvordan det var å bruke både blyant, blekkpenn og tusj til å skrive stedsnavn på kartet. Likte aller best blekkpennen, men tusjen fungerte langt på vei som fet skrift for pennen.

Potensialet for å etterarbeide digitalt er stort. For det første, så er ikke hvitt faktisk hvitt, noe en nivåendring i Photoshop kunne fikset, men jeg testet også ut hvordan det var å lage markeringer og tekst med Illustrator, og det var ikke så aller verst.

Drømmen måtte være å lage denne kart for hånd, for så å geokode dem, så de kan brukes som webkart og lignenden.

Ti prinsipper for generalisering

Jeg stortrives med å ta et masteremne i geografiske informasjonssystem (GIS) nå for tida. 

Så langt er det mye repetisjon, blant annet om ti regler for generalisering av geografisk informasjon. Du får jo ikke gjengitt verden perfekt med et kart (et bokstavelig talt stort praktisk problem ville være at et slikt perfekt kart måtte være like stort som verden) så du er nødt til å gjøre noen forenklinger, gjerne basert på et utvalg observasjoner. 

I innføringsboka Geographic Information System and Science viser Longley og kompani (2011) til ti regler for slik forenkling, eller generalisering, som McMaster og Shea hadde funnet fram til.

Jeg er jo glad i å visualisere ting, og jeg tror at ting sitter i hodet hvis det også har sittet i hånda di, så jeg tegnet de forskjellige formene for generalisering. Så bruke jeg den småkule appen Whitelines Link for å ta bilder av notatene mine som ble lastet opp til Dropbox.

UiO + GIS = sant

Dyrere å parkere i Oslo

Klikk for å se større

Det nye byrådet øker parkeringsavgiftene i Oslo sentrum. Det er kanskje et første skritt for å gjøre Oslo sentrum bilfritt. Uansett, da Aftenpostens Oslo by skrev om nyheten fikk jeg lyst til å lage et nytt kart, basert på Oslo kommunes eget kart, som viste mest mulig informasjon, og hvor folk kunne kjenne igjen Oslo sentrum.

Kart over parkeringssoner i Oslo, laget av Oslo
kommune og brukt i Aftenposten-artikkelen.

Bare så det er nevnt, dette kartet og all informasjonen er basert på min visuelle fortolkning av kartet til Oslo kommune i Aftenposten-artikkelen. Jeg vet ikke helt nøyaktig hvor grensene går f.eks. mellom grønn og gul sone ved Bygdøy (ikke helt tilfeldig at jeg har en infoboks over det meste av grenseområdene der, men også fordi infoboksen om både grønn og blå sone er i kontakt med både grønn og blå sone her). I tillegg er det en grunn til at du ikke ser grensa i sørøst mellom blå og gul sone.

Jeg synes uansett det var viktig å fremheve særtilfellene, altså den røde sonen i Bogstadveien og Valkyriegata, og den gule sonen i Kongens gate. Jeg har også tatt med ring 1 og 3, men ikke ring 2 fordi den tilfører ikke kartet viktig informasjon i dette tilfellet.