Endelig ...

Klikk for å se større.

Jeg har helt siden jeg oppdaget kartressursene til SSB (hvor det er mange godsaker) hatt lyst til å teste ut rutenettet som de har over hele Norge. Resultatet kan du se her! Fordelen med et slikt rutenett - som du skulle tro var i rasterformat, men faktisk er vektor - er at de endres ikke over tid, noe kommunegrenser kan gjøre.

Rutenett tar heller ikke hensyn til administrative grenser, noe som kan være både en fordel og en ulempe. Men et eksempel på en fordel: det gir et mer detaljert og korrekt bilde å studere befolkningstettheten på Høybråten i Stovner bydel hvis den skulle være slått sammen med befolkningsdataen for Karihaugen i Lørenskog kommune enn hvis vi ser på befolkningstettheten for hele Stovner bydel. Som du kan se på kartet, har jeg tatt med alle de rutene som krysser kommunegrensen.

Det skal imidlertid sies at grunnkretser og delbydeler/delområder (ja, det er noe som heter det også) gjør mye av den samme jobben. De skal heller ikke forandre seg over tid, men til forskjell fra rutenettet, så krysser de ikke kommune- eller bydelsgrenser.

Personlig har jeg sansen for delbydeler (hvis du spør geofolkene i SSB pent, så kan de sende deg en kartfil (shapefile) med delbydeler i Oslo). Grunnkretser blir for smått. Delbydeler er passe store, men det som jeg liker enda bedre, de samsvarer ganske bra med det vi oppfatter som et sted. Bislett, f.eks. består av flere grunnkretser, men du har en statistisk delbydel som heter Bislett og som samsvarer veldig godt med det stedet jeg oppfatter som Bislett når jeg går oppover Pilestredet og Thereses gate.

Det var nok om rutenett og delbydeler. Se og lær, og bli klokere på Oslo.

GIS-TIPS: Skal du koble sammen rutenettet og befolkningsdataene fra SSB i ArcMap eller QGIS, slik jeg har gjort i dette kartet, så må du sørge for at den kolonnen som begge tabellene har til felles, er av datatypen double. Hvis jeg ikke husker feil, det var en stund siden jeg gjorde det, så er ikke den ID-kolonnen i rutenett av typen double, men integer, så du må lage en ny kolonne med double som du kopierer innholdet over til.

Interaktivt kart over Europas bruk av fornybare energikilder

Hvis du tar musepekeren over et land, så kan du se hvor stor prosentandel av landets energiforbruk som er basert på fornybare energikilder.

Dette er faktisk det første "skikkelige" interaktive webkartet jeg har laget! Jeg har forsøkt meg tidligere, men dette er første gang jeg viser fram et resultat. Og det er egentlig skikkelig lett å lage!

På den gratis karttjenesten CartoDB kan hvem som helst lage enkle interaktive kart av denne typen. Skulle du ønske å virkelig benytte de mer avanserte mulighetene og kapasitetene i CartoDB, kan du selvfølgelig betale for det.

De har vært såpass snille at de har en del nyttige baseklart klare, som for eksempel med inndelinger av land eller byer i hele verden. Og hvis du lager en tabell i Excel med statistikk for land i Europa, og laster Excel-fila opp til CartoDB, så er tjenesten smart nok til å skjønne at England i regnearket ditt også er det England som de har på verdenskartet, og spleiser de sammen. Skikkelig, skikkelig kult!

Hvordan måle ulikheten?

Beklager at jeg har vært fraværende et par uker nå, men jeg har vært litt for opptatt med å (faktisk) lage kart!

Til daglig studerer jeg samfunnsgeografi. 12. mars er det ÅPEN DAG på universitetet for videregående elever. Alle studier rigger opp stands, og elevene kan gå rundt omkring for å se om det er noe som faller i smak før de bestemmer seg for hva de skal søke på.

I den sammenheng har jeg (i GIS-klubben) laget noen kart som forteller hva vi holder på med på samfunnsgeografi. Vi har tre hovedretninger, nemlig by, klima og utviklig - og her får dere se utviklingskartet!

Klikk for å se større.

Strengt tatt er det ikke noe annet enn kart der vi har brukt fire forskjellige indikatorer for hvordan man kan måle velstand i verden:

• Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger (kilde: Verdensbanken)

Viser den økonomiske verdiskapningen, fordelt per innbygger, i hvert land. Veldig mye brukt for å påvise velstand, men et eksempel på at BNP ikke gir et 100 prosent bilde av velstanden i et samfunn, er at bilulykker, for eksempel, skaper mer verdiskapning. Ambulansepersonell og leger blir sysselsatt. Bilopphuggeren har jobb. Ny bil må skaffes.

• Human Development Index (HDI) (kilde: FNs utviklingsprogram)

Forsøker også å fange opp en del ikke-økonomiske indikatorer for velstand, som f.eks. levelalder, utdanningsnivå og lignende. Og den er utformet av to økonomer, indiske Amartya Sen og pakistanske Mahbub ul Haq.

• Gender Inequality Index (kilde: FNs utviklingsprogram)

Skal måle hvor store kjønnsforskjeller det er stort sett i hvert land. Da går det på barseldød, utdanningsnivå og inkludering i arbeidsmarkedet. Som en (kvinnelig) medstudent av meg påpekte, fanger den ikke opp kulturelle aspekter, som sjikane på gata.

• Democracy Index (kilde: Human Intelligence Unit)

Kanskje den indikatoren her som i størst grad ikke sier noe om velstand i seg selv, men hvis vi kan forstå slikt som politisk frihet og mulighet til å stemme som velstandsgoder, så kan demokrati-indeksen i det minste være en indikator på demokratisk velstand.

Men la oss avslutningsvis ta et par skritt tilbake. Ingen av disse indikatorene forteller én absolutt sannhet. Som med alle andre ting vi mennesker forsøker å kvantifisere, så skal vi ta alle indikatorene med en klype salt. Samtidig er det påfallende hvor like de verdensomspennende mønstrene er, uavhengig av indikator. Vesten, med Nord-Amerika, Vest-Europa og Oceania, ser ut til å være mest velstående, uansett indikator. Store deler av Afrika er gjennomgående i den andre enden av skalaen.

(denne gangen skal jeg la innholdet få mest oppmerksomhet, men for å nevne metoden med å lage disse kartene, så kan jeg nevne at det var trettende arbeid å samkjøre navnene på land i de forskjellige statistikkene jeg brukte, og navnene i kartfilen jeg brukte)

The Multiple Faces of Distribution Flow Lines

Klikk for å se større.

Hvis du følte at du har sett kartet jeg viste sist gang tusen ganger før ("det er jo slik alle kart ser ut!"), så er det totalt annerledes denne gangen. Det som kanskje ser ut som et abstrakt kunstverk (hvis noen bedrifter har lyst på en logo, så er det bare å ta kontakt!), er faktisk et kart. Over flyttemønstre i Oslo.

Hvis du ser på formen på figurene, så kjenner du kanskje igjen Groruddalen oppe til høyre og armen nedover Nordstrand.

Prinsippet bak alle de sære figurene er nøyaktig det samme prinsippet som bak en av tidenes mest berømte kart/grafikker, nemlig Charles Joseph Minards illustrasjon av tapene til Napoleons hær under det tragiske russiske felttoget i 1812:

Charles Joseph Minards illustrasjon av størrelsen til Napoleons hær under det

tragiske russiske felttoget i 1812. Klikk for å se større. Kilde: wikipedia

Legg merke til hvordan hæren blir tynnere og tynnere. En nydelig illustrasjon av endring i størrelse over både tid og rom. Visualiseringsguruen Edward Tufte har kåret det til intet mindre enn tidenes beste visualisering av statistikk.

Et mer sammenlignbart eksempel hvor den samme teknikken er brukt, er igjen et av Minards verker, men denne gangen en oversikt over kulleksport fra Storbritannia:

Storbritannias kulleksport i 1864, illustrert av Minard. Klikk

for å se større. Kilde: Cartographia (Absolutt verdt et besøk!)

Kartet med Storbritannias kulleksport var jeg faktisk ikke klar over før jeg leste ESRIs guide for å lage et slikt distributive flow map, der de lagde Minards kart på nytt, men i ArcMap:

Den samme kulleksporten, men i en ny drakt. Kilde: ESRI-blog

(hvis du har programvaren og lysten til å lage noe slikt selv, så finner du alt du trenger av info i den guiden som jeg linket til)

Men angående mitt eget kunstverk (!), så skal jeg ikke gå dypere i detalj denne gangen enn at det viser flyttemønstre fra ett spesifikt sted i Oslo til andre steder i Oslo innen en viss tidsperiode. Du får kanskje siden en mer informativ presentasjon av flyttemønstrene.

Poenget med kunstverket, er at det er hundreørten innstillinger for hvordan du kan presentere flyttemønstrene. Og selv om de forskjellige visualiseringene av flyttemønstrene er basert på nøyaktig den samme statistikken, så kan de gi veldig forskjellig oppfatning av flyttingen, avhengig av småjusteringer på innstillingene for visualiseringen.

La oss bruke dette som en påminnelse om at kart, grafer og diagrammer ikke forteller en absolutt sannhet om verden.

Okei, nå har jeg skrevet ordet visualisering altfor mange ganger. Jeg skal skjerpe meg til neste gang.

Turer i Østmarka

Klikk for å se større.

Nå var for så vidt tanken at når jeg først skulle legge ut kart på denne bloggen, så var det av typen tematisk kart, helst interaktive, som viste statistiske variasjoner fra sted til sted. Litt som i den forrige posten min her.

Istedenfor ble det heller et slags referansekart, men med et spissa budskap, nettopp noen av Østmarka-turene som jeg og min elskede kone, K, har vært på det siste året. Nå er det jo meningen at referansekart ikke skal komme med et spesifikt budskap, men forsøke å gi en generell oppfatning av et sted.

Kartet er laget nær sagt fra bunnen av i ArcMap, med kartdata fra Statens kartverk. Jeg må innrømme at jeg har forelsket meg i relieffene, altså bruken av skygge og lys for å fremheve høydeforskjeller i landskapet. For det første ser kart mye mer dramatiske ut med relieff. I tillegg synes jeg det er ganske praktisk. Nå er jeg godt vant til å forståhøydekonturene i turkart, men jeg fanger intuitivt mye raskere opp terrenget i et kart med relieff enn et med bare konturlinjer.

Relieff viser også umiddelbart hva som gjør Østmarka til en såpass egenartet og spennende skog. Det går fryktelig mye opp og ned!

Så jeg skjønner ikke hvorfor det er stadig mindre bruk av relieff. Bare se på denne skjermdumpen fra karttjenesten til Google over det samme området. 

Klikk for å se større. Skjermdump: maps.google.no

Google Maps er utrolig praktisk, og jeg bruker det i ett sett i tillegg til Google Earth, men jeg synes de kunne gjort kartene litt mer sexy i utgangspunktet.

Så skjønner heller ikke hvorfor det er blitt mindre og mindre bruk av relieff. Hvis du ser på skikkelige gamle kart (kartverket har massevis av historiske kart over Norge som er helt GRATIS), så ser du at kartografene har lagt ned fryktelig mye arbeid i å lage relieff-effekter. 

Angående gamle kart, så har jeg laget et kart over en av de Østmarka-turene som er skikkelig inspirert av gamle kart. Se her:

Klikk for å se større. Kartgrunnlag: Statens kartverk

Det er selvfølgelig ingen som har laget kart på nøyaktig den måten, i hvert fall ikke med den type skrift eller blåfarge på vannene, men du får utvilsomt inntrykk av at dette er et gammeldags kart. Kanskje ikke gammelt, men utvilsomt gammeldags.

Og strengt tatt gjorde jeg ikke noe annet enn å legge kartet oppå et gammelt og slitt papirstykke i Photoshop. Her kan du se hvordan kartet ser ut uten den (forstyrrende" bakgrunnen:

Klikk for å se større. Kartgrunnlag: Statens kartverk

Uansett, du kan forvente flere kart framover, både om helt andre (og mer nyttige) ting og turer i Østmarka!