Interaktivt om fugler ved Østensjøvannet

Jeg og K var på sykkeltur til Østensjøvannet her om dagen, og vi ble helt trollbundet av fuglelivet der, så hvorfor ikke vise litt hvor utrolig kult fugleliv det er der?

En årsrapport for fuglelivet i 2015 fra Østensjøvannets venner og kategorisering av fuglearter (jeg har ikke veldig mye peiling på fugler) fra Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus, resulterte i den følgende interaktive grafikken, som ble lagets hos infogram, hvor det er skremmende lett å lage interaktive statistikkpakker for hvem som helst.


Kilder: NOFOA og Østensjøvannets venner

6 millioner nordmenn i 2031 (og kanskje 14 millioner i 2097)

Klikk for å se større. Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Utforming: Torstein S. Throndsen

Statistisk Sentralbyrå kom ut med nye prognoser for Norges befolkningsvekst, og her kan du se ikke bare prognosene, men også befolkningsutviklingen i Norge de siste 281 årene.

En ting er sikkert, Norges befolkning vokser raskere og raskere.

Å se de store linjene er en ting, men jeg ønsket også å vise mer detaljert SSBs mest sikre prognoser for de nærmeste årene, og for når vi blir mer enn seks millioner nordmenn. Jeg skal ikke legge skjul på at SSBs egen graf var til stor inspirasjon i utformingen av akkurat den, som vist her i SSBs flotte infografikk:

Infografikk: Statistisk Sentralbyrå

The Urban Structures of Akershus

Lurer du på hvor variert Akershus er? Her er en haug av kart som jeg lagde til mitt store GIS-prosjekt i studiene denne våren. Oppgaven var egentlig en minivariant av min kommende masteroppgave, og det var meningen å se på hvordan en del arealbruk og 'urbane' trekk påvirker reisevaner. 

I Akershus har du både relativt urbane områder, som Bærum, Lørenskog og Skedsmo (Les Strømmen og Lillestrøm), og mer landlige områder, som Hurdal og Aurskog-Høland. Hva har dette å si for hvordan transportmiddel folk bruker og hvor langt de reiser? Det svaret må du vente et drøyt års tid på å få fra meg i hvert fall.

Klikk for å se større. Kilder: Statens Kartverk og Statistisk Sentralbyrå.

Klikk for å se større. Kilder: Statens vegvesen, Statens Kartverk og Statistisk Sentralbyrå.

Klikk for å se større. Kilder: Statens vegvesen, Statens Kartverk og Statistisk Sentralbyrå

Disse kartene med andel av kommunens befolkning som har gangavstand til kollektivtransport, var blant de artigste kartene å lage. Statens vegvesen er veldig kule, og har gjort et nettverksdatasett over alle veier i Norge tilgjengelig for alle og enhver. Med ESRIs nettverksutvidelse til ArcGIS kan du kjøre noen ganske kule nettverksanalyser på det datasettet, som å avdekke hvilke områder som har gangavstand til kollektivtrafikk. Siden kommer jeg til å legge ut noen kart som viser de områdene.

Klikk for å se større. Kilder: Statens vegvesen, Statens Kart og Statistisk Sentralbyrå

Nettverksdata og -analyser er også blitt brukt til å lage disse kartene. Med reisetid til regionbyer fra midtpunktet i det største tettstedet i hver kommune. Regionbyer er de tettstedene i Akershus som er valgt til å ha størst befolkningsvekst osv. i en ny areal- og samferdselsplan for hele Oslo og Akerhus.

Akershus

Et kart som viser Akershus og inndelingen av de tre regionene Romerike, Follo og Asker & Bærum. De gule punktene viser midtpunktet i det største tettstedet i hver kommune.

I de kommunene hvor Oslo faktisk er største tettsted – Bærum, Lørenskog, Rælingen og Skedsmo – så viser punktet midtpunktet for den delen av Oslo som er i denne kommunen. Husk at tettsted-definisjonen til SSB ikke følger kommunegrenser. Tettsteder er de geografiske områdene hvor det stort sett er 50 meter eller mindre mellom hus, og hvor det er bosatt minst 200 personer.

Moss er forresten det største tettstedet i Vestby også.

De røde prikkene viser forresten de utvalgte regionbyene i den nye areal- og transportplanen for hele Oslo og Akershus.

Det er en hel haug av andre ting i den nye planen, blant annet bybelte i Oslo og deler av nabokommunene, samt ett eller to utvalgte lokale byer i hver kommune. De gule prikkene er ikke nødvendigvis disse områdene, f.eks. i Vestby.

For å være helt nøyaktig, så er de røde prikkene det geografiske midtpunktet i den største sentrumssonen i tettstedet som er angitt som regionby.

Dette kartet er forøvrig referansekartet i en GIS-oppgave jeg lagde i faget SGO4940 Geographical Information Systems om sammenhengen mellom urbane trekk – som befolkningstetthet, gatedesign og jobb- og boligmiks – og reisevaner i Akershus.

Dagens vinner i Paris-Roubaix har nok litt høy BMI

Klikk for å se større. Source: Sykkelbakker.com

Sykkelklassikeren Paris-Roubaix går av skaftet i dag. Rittet er berømt for sine mange brosteinseksjoner, men er utover det relativt paddeflat. Å veie mye er utvilsomt en stor fordel - tyngekraften er på din side når brosteinen forsøker å få deg til å hoppe rundt som en Duracell-kanin, og i de gigantiske lårene dine er det massive eksplosive muskler som kan tråkke deg gjennom 25 mil og at på til gi deg en skikkelig spurtavslutning.

Syklister som Fabio Cancellara og Tom Boonen er i denne kategorien. Vinnerne i Tour de France, eller en annen klassiker, Liege-Bastogne-Liege, men som er fylt til randen med småkneiker, har gjerne ikke denne fysikken. I motbakker, enten det er Ardenner-kneiker eller monsterfjell i Alpene, så kjemper tyngdekraften mot deg. Du bør helst være en lett fjellgeit.

Dette forholdet mellom flate/kuperte sykkelritt og kroppsmasse er velkjent, men det var likevel artig å faktisk se hvordan dette henger sammen. Derfor tok beregnet jeg kroppsmasseindeksen, bedre kjent som BMI, til de ti siste vinnerne i "flate" Paris-Roubaix, "kuperte" Liege-Bastogne-Liege og Tour de France som har noen skikkelige monsterfjell. Under kan du se tabellen med alle opplysningene. BMI gir ikke hele bildet om fysikken til disse syklistene, og jeg har ikke vektdata for hver sesong, men det er utvilsomt en fordel å ha litt vekt på baken når du skal vinne Paris-Roubaix sammenlignet med de andre rittene, spesielt når du ser på gjennomsnittsverdien.

Klikk for å se større.