Sommerens aviskart

Skjermdump: rb.no

I sommerjobben som journalist i Romerikes Blad er det ikke alltid like mange anledninger til å lage kart eller grafikker, men jeg har tatt meg tid til å lage noen når jeg har følt et visst ansvar for at "i denne saken BØR du lage noe". Jeg lager støtt og stadig kart på jobben, men da er som regel ganske enkle referansekart.

En artikkel om en eventuell nasjonalpark i Østmarka var et slikt tilfelle, spesielt når saken handler om at det har kommet et nytt forslag til nasjonalpark som er mindre enn det opprinnelige som ble foreslått i 2012.

Skal du få se noe skikkelig på kartet/satellittbildet, må du selvfølgelig gå inn på saken her, og les gjerne teksten også!

Nå skal jeg innrømme at jeg ikke har jobbet mye direkte med GIS i dette tilfellet. Satelittbildet er hentet fra karttjenesten som Geodata har stilt i stand for Amedia-konsernet, som Romerikes Blad er en del av. Men det meste av grenser har faktisk tegnet for "hånd" i illustrator. Jeg tillater meg det i tilfeller som dette, hvor millimeterpresisjon ikke er nødvendig og det ikke skal kjøres noen analyser.

Blir huset ditt oversvømt?

Jeg skal innrømme at det var aldri meningen å publisere dette kartet. Meningen var å teste ut hvordan storymaps kunne brukes på arbeidsplassen jeg har i sommer, men en kommersiell ESRI-konto står ikke øverst på prioriteringslista til en bedrift i en bransje med nedgangstider.

Så jeg legger ut testen på bloggen min, som ikke er i nærheten av å være kommersiell. Hvem som helst kan lagge Storymaps med en ikke-kommersiell konto hos ESRI, og det er forbløffende enkelt sette sammen, så lenge du har interessant kartdata å vise.

Kartet ble laget litt i hui og hast, men viser hvordan en 500-årsflom ville rammet utvalgte områder på Romerike som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har laget kart for. Det er da området rundt utløpet til Glomma i Øyeren, ved Fetsund og Lillestrøm. 

Klikker du på det to-tallet oppe til venstre, så kommer du til et utsnitt for området nedover Vorma mot Sundet i Eidsvoll.

I tillegg til krediteringen som er nevnt i det interaktive kartet, så er selve flomsonene hentet fra NVEs kartdatabase.

Og en siste ting. I dette tilfellet er det i høyeste grad overflødig med swipe-funksjonen, men som sagt, dette var først og fremst en test av forskjellige muligheter og funksjoner for arbeidsplassen.

Inntekter langs linje 2

Neste interaktive kart i serien om inntektsforskjeller langs t-banerutene er her!

• Første artikkel kan du lese her.

Nå omfatter ikke linje 2 fra Ellingsrudåsen til Kolsås så fryktelig mange andre delbydeler, som det heter så fint, enn linje 1 (Ellingsrudåsen - Frognerseteren), men jeg følger rekkefølgen på t-banelinjene, så vil andre deler av Oslo bli utforsket etter hvert.

Linje to går helt ut til Kolsås i Bærum, men jeg har i denne omgang bare tatt for meg inntektene i delbydelene i Oslo. Kanskje oppdaterer jeg kartet med inntekter for Bærum etter hvert. Men i hvert fall. Den samme tendensen som i kartet for linje 1 (se under) fortsetter i dette kartet, med høye inntekter i vest, og lave inntekter i sentrum og Groruddalen. Likevel er det verdt å legge merke Høybråten som en inntektshøyde i Groruddalen.

Linje 1: Frognerseteren - Ellingsrudåsen

Igjen, så er all inntektsdata hentet fra statistikkbanken til Oslo kommune. Kartlaget med inndeling av delbydeler kommer fra SSB.

Og lurer på hva i all verden som er greia med dette sære ordet delbydeler? Jeg skriver litt mer om det i blogginnlegget med rutenett over Oslo.

Levekår langs t-banelinjene

Dette kartet viser den gjennomsnittlige årsinntekten (2013) i delbydelene som t-banelinje 1, Frognerseteren - Ellingsrudåsen, går igjennom.

Ideen kom lenge siden, da jeg arbeidet med en gruppeinnlevering i innføringsemnet i GIS på samfunnsgeografi. Vi skulle undersøke om det var korrelasjon mellom forventet levealder i de forskjellige bydelene og blant annet en rekke sosioøkonomiske faktorer. Da jeg og en av de andre på gruppa studerte kartene vi hadde laget med blant annet inntektsforskjeller og utdanningsnivåer, så begynte den andre studenten å kommentere at mønstrene fulgte busslinjene og t-banelinjene. Og på den måten var en idé skapt.

Planen er å lage et lite miniprosjekt ut av dette her, hvor jeg til slutt viser kart over inntektsforskjellene (og kanskje andre faktorer også) langs alle t-banelinjene i Oslo.

Statistikken over inntekter i 2013 er hentet fra statistikkbanken til Oslo kommune.
Kartlaget med inndeling av delbydeler var jeg så heldig å få av noen veldig hyggelige folk i SSB.

Kanskje lager jeg også noen grafiske utforminger som tar utgangspunkt i det velkjente t-banekartet i Oslo, som igjen er inspirert av en av de mest berømte visualiseringene av informasjon, nemlig Harry Becks kart over metroen i London i 1931, som har blitt et foregangseksempel for alle slike kart verden over.

Kart over t-banelinjene i Oslo. Klikk for å se større. Kilde:Wikimedia

Becks kart fra 1931 til venstre. 2012-versjon til høyre.
Kilde. Wikimedia

Endelig ...

Klikk for å se større.

Jeg har helt siden jeg oppdaget kartressursene til SSB (hvor det er mange godsaker) hatt lyst til å teste ut rutenettet som de har over hele Norge. Resultatet kan du se her! Fordelen med et slikt rutenett - som du skulle tro var i rasterformat, men faktisk er vektor - er at de endres ikke over tid, noe kommunegrenser kan gjøre.

Rutenett tar heller ikke hensyn til administrative grenser, noe som kan være både en fordel og en ulempe. Men et eksempel på en fordel: det gir et mer detaljert og korrekt bilde å studere befolkningstettheten på Høybråten i Stovner bydel hvis den skulle være slått sammen med befolkningsdataen for Karihaugen i Lørenskog kommune enn hvis vi ser på befolkningstettheten for hele Stovner bydel. Som du kan se på kartet, har jeg tatt med alle de rutene som krysser kommunegrensen.

Det skal imidlertid sies at grunnkretser og delbydeler/delområder (ja, det er noe som heter det også) gjør mye av den samme jobben. De skal heller ikke forandre seg over tid, men til forskjell fra rutenettet, så krysser de ikke kommune- eller bydelsgrenser.

Personlig har jeg sansen for delbydeler (hvis du spør geofolkene i SSB pent, så kan de sende deg en kartfil (shapefile) med delbydeler i Oslo). Grunnkretser blir for smått. Delbydeler er passe store, men det som jeg liker enda bedre, de samsvarer ganske bra med det vi oppfatter som et sted. Bislett, f.eks. består av flere grunnkretser, men du har en statistisk delbydel som heter Bislett og som samsvarer veldig godt med det stedet jeg oppfatter som Bislett når jeg går oppover Pilestredet og Thereses gate.

Det var nok om rutenett og delbydeler. Se og lær, og bli klokere på Oslo.

GIS-TIPS: Skal du koble sammen rutenettet og befolkningsdataene fra SSB i ArcMap eller QGIS, slik jeg har gjort i dette kartet, så må du sørge for at den kolonnen som begge tabellene har til felles, er av datatypen double. Hvis jeg ikke husker feil, det var en stund siden jeg gjorde det, så er ikke den ID-kolonnen i rutenett av typen double, men integer, så du må lage en ny kolonne med double som du kopierer innholdet over til.