Realistiske fjellskygger (i Jotunheimen) med Blender

Klikk for å se større. Datakilder: Statens kartverk

Jeg vet at dette ikke er det første kartet jeg har lagt ut av Jotunheimen. Poenget er at når jeg vil teste ut eller leke meg med terrengdata, så ender jeg som regel opp med å bruke dette høydedatasettet.

Hva er det jeg har testet ut her? Å lage fjellskygger (også kjent som hillshade på godt norsk) med programmet Blender.

Blender er i utgangspunktet et åpent og gratis program som brukes til å lage 3D-modeller og animasjon. Jeg har aldri rørt det fordi 1) det har aldri virket superrelevant for meg, og 2) at det virker så uhorvelig omfattende og komplisert.

Men i det siste har jeg sett stadig flere kartografer som har brukt Blender til å lage fjellskygge, altså å få fram skyggene og solflatene i et terreng. En viktig grunn til å bruke Blender, er at det gjengir solstråler og lyseffekter veldig bra.

Og jeg fant en supervennlig tutorial, skrevet av Daniel Huffman, som gjorde det overraskende enkelt for meg å få. I tillegg gjorde jeg litt etterarbeid i Photoshop for få til "sluttproduktet"

Klikk for å se større.

I kartet over har jeg smeltet sammen areldekke fra kartverkets N1000-kartserie. Her er imidlertid fjellskyggen slik Blender spyttet den ut.

Klikk for å se større.

Arealdekket med vann, vegetasjon osv. hadde jeg forberedt i ArcGIS Pro. Jeg la de to lagene oppå hverandre i Photoshop og brukte blending mode multiply (vær så snill og ikke be meg om å fornorske det).

Klikk for å se større

Jeg syntes imidlertid at det var litt mørkt – legg merke til at den opprinnelige fjellskyggen har en mellomgrå tone som lyseste fargetone – så jeg brukte kurve-verktøyet i Photoshop til å lyse opp de lyseste fargetonene litt mer.

Klikk for å se større

I tillegg ville jeg varme opp bildet litt. Den kalde tonen stemmer kanskje bedre overens med den norske fjellheimen, men det får så være. Et varmt fargefilter er lagt på topp, i tillegg er de lysere fargene blitt mer varme (gule) og de mørke blitt kaldere (blåe), for å få en fin og effektiv dynamikk (dette er kartet øverst).

Klikk for å se større

Jeg ble litt nysgjerrig på hva all etterbehandlingen i Photoshop gjorde med fjellskyggen, uavhengig arealdekket, og jeg må si at jeg liker effekten. Her ser du også tydligere at jeg gjorde skyggene kaldere og solflatene varmere. Langt mer innbydende og dynamisk (må passe på ikke å bruke det ordet for ofte) enn den opprinnelige fjellskyggen som er i rene gråtoner. Det sagt, kunne sikkert fått til denne effekten i Blender i utgangspunktet.

Kartogram: Stå "stor" er Norges befolkning

Datakilder: Kartverket og SSB

Jeg hører til blant dem som bruker kart til å si noe om folk. Problemet er at kart sier ikke i utgangspunktet noe om folk, de sier noe om steder.

Så når du viser et kart med Norges fylker, unnskyld, regioner, så er arealet som regel det første du legger merke til. Du registrerer, for eksempel, at Finnmark er mye større enn Oslo i areal.

En typisk måte å få kartet over regioners areal til å vise noe om befolkningen som bor i regionene på, er å bruke farger. Mørke, kraftige (mettede) farger betyr høye verdier. Lyse, vasne farger betyr lave verdier.

Farger er effektivt, farger er bra. Men menneskehjernen er skrudd sammen slik at vi fortsatt tenker at størrelse er viktig. Vi tilegner naturlig et stort område større verdi enn et mindre område. Store områder, som Finnmark, blir fort tilegnet mer vekt, betydning og oppmerksomhet enn Østfold, uten at det er noen god grunn til det. Kan vi gjøre noe med det?

Ja, vi kan lage et kartogram. I et vanlig kart bestemmes størrelsen på områdene (det jeg gjerne kaller de romlige enhetene), f.eks. regioner, av landarealet til områdene. Dette er en såpass stor selvfølgelighet at du fort må lese den setningen om igjen for å fange opp hva den egentlig betyr. Med et kartogram lar vi noe annet enn arealet bestemme størrelsen på områdene.

Som befolkningsmengden. Oslo har mer enn dobbelt så stor befolkning som Tromsø-Finnmark. Altså burde Oslo se dobbelt så stort ut.

Reiser virkelig flere med kollektivtransport?

Klikk for å se større.

En ganske selvforklarende og enkel graf. Statistisk sentralbyrå (SSB) har noen lignende grafer, som også viser at antall passasjerer med kollektivtransporten øker. Problemet med de grafene er at de viser antall kollektivreisende i absolutte tall, og tar ikke høyde befolkningsveksten. Selv om det er flere som reiser med kollektivtransport, så kan det i så fall være en lavere andel som reiser med kollektivtransporten.

Grafen over her tar høyde for det, og den viser at andelen som reiser med kollkektivtrqansport øker. Nå er det imidlertid to ting jeg må bemerke.

For det første, så ble metoden for å registrere kollektivpassasjerer endret i 2017 blant mange av kollektivtransportsøknadene, ifølge SSB. Vi bør altså ikke legge for mye inn i tolkningen av 2017 og 2018 sammenlignet med tidligere år.

For det andre, så behøver det ikke nødvendigvis å være flere enkeltpersoner som har begynt å reise. En passasjer er i denne sammenheng én påstigning, altså bør det tolkes mer som enkeltreiser. Med andre ord er det antall reiser som har økt.

Min egentlige motivasjon for å lage denne grafen var å bli bedre kjent med å bearbeide utseendet til grafen, når jeg lager den med ggplot2-pakken i R. Ggplot2 og R er utrolig fint til å lage grafer med, og det er ganske enkelt å velge mellom en del forhåndsdefinerte utseender (vil du ha Economist-stil på grafen din? Bare å skrive inn et ord i syntaksen din).

Under er koden min. Det fine med denne koden er at den henter statistikken direkte fra SSBs API, ved hjelp av PxWebApiData-pakken, som visstnok brukes til å kommunisere med en god del offentlige statistikkbanker i Europa og det som måtte være.