The Multiple Faces of Distribution Flow Lines

Klikk for å se større.

Hvis du følte at du har sett kartet jeg viste sist gang tusen ganger før ("det er jo slik alle kart ser ut!"), så er det totalt annerledes denne gangen. Det som kanskje ser ut som et abstrakt kunstverk (hvis noen bedrifter har lyst på en logo, så er det bare å ta kontakt!), er faktisk et kart. Over flyttemønstre i Oslo.

Hvis du ser på formen på figurene, så kjenner du kanskje igjen Groruddalen oppe til høyre og armen nedover Nordstrand.

Prinsippet bak alle de sære figurene er nøyaktig det samme prinsippet som bak en av tidenes mest berømte kart/grafikker, nemlig Charles Joseph Minards illustrasjon av tapene til Napoleons hær under det tragiske russiske felttoget i 1812:

Charles Joseph Minards illustrasjon av størrelsen til Napoleons hær under det

tragiske russiske felttoget i 1812. Klikk for å se større. Kilde: wikipedia

Legg merke til hvordan hæren blir tynnere og tynnere. En nydelig illustrasjon av endring i størrelse over både tid og rom. Visualiseringsguruen Edward Tufte har kåret det til intet mindre enn tidenes beste visualisering av statistikk.

Et mer sammenlignbart eksempel hvor den samme teknikken er brukt, er igjen et av Minards verker, men denne gangen en oversikt over kulleksport fra Storbritannia:

Storbritannias kulleksport i 1864, illustrert av Minard. Klikk

for å se større. Kilde: Cartographia (Absolutt verdt et besøk!)

Kartet med Storbritannias kulleksport var jeg faktisk ikke klar over før jeg leste ESRIs guide for å lage et slikt distributive flow map, der de lagde Minards kart på nytt, men i ArcMap:

Den samme kulleksporten, men i en ny drakt. Kilde: ESRI-blog

(hvis du har programvaren og lysten til å lage noe slikt selv, så finner du alt du trenger av info i den guiden som jeg linket til)

Men angående mitt eget kunstverk (!), så skal jeg ikke gå dypere i detalj denne gangen enn at det viser flyttemønstre fra ett spesifikt sted i Oslo til andre steder i Oslo innen en viss tidsperiode. Du får kanskje siden en mer informativ presentasjon av flyttemønstrene.

Poenget med kunstverket, er at det er hundreørten innstillinger for hvordan du kan presentere flyttemønstrene. Og selv om de forskjellige visualiseringene av flyttemønstrene er basert på nøyaktig den samme statistikken, så kan de gi veldig forskjellig oppfatning av flyttingen, avhengig av småjusteringer på innstillingene for visualiseringen.

La oss bruke dette som en påminnelse om at kart, grafer og diagrammer ikke forteller en absolutt sannhet om verden.

Okei, nå har jeg skrevet ordet visualisering altfor mange ganger. Jeg skal skjerpe meg til neste gang.

Turer i Østmarka

Klikk for å se større.

Nå var for så vidt tanken at når jeg først skulle legge ut kart på denne bloggen, så var det av typen tematisk kart, helst interaktive, som viste statistiske variasjoner fra sted til sted. Litt som i den forrige posten min her.

Istedenfor ble det heller et slags referansekart, men med et spissa budskap, nettopp noen av Østmarka-turene som jeg og min elskede kone, K, har vært på det siste året. Nå er det jo meningen at referansekart ikke skal komme med et spesifikt budskap, men forsøke å gi en generell oppfatning av et sted.

Kartet er laget nær sagt fra bunnen av i ArcMap, med kartdata fra Statens kartverk. Jeg må innrømme at jeg har forelsket meg i relieffene, altså bruken av skygge og lys for å fremheve høydeforskjeller i landskapet. For det første ser kart mye mer dramatiske ut med relieff. I tillegg synes jeg det er ganske praktisk. Nå er jeg godt vant til å forståhøydekonturene i turkart, men jeg fanger intuitivt mye raskere opp terrenget i et kart med relieff enn et med bare konturlinjer.

Relieff viser også umiddelbart hva som gjør Østmarka til en såpass egenartet og spennende skog. Det går fryktelig mye opp og ned!

Så jeg skjønner ikke hvorfor det er stadig mindre bruk av relieff. Bare se på denne skjermdumpen fra karttjenesten til Google over det samme området. 

Klikk for å se større. Skjermdump: maps.google.no

Google Maps er utrolig praktisk, og jeg bruker det i ett sett i tillegg til Google Earth, men jeg synes de kunne gjort kartene litt mer sexy i utgangspunktet.

Så skjønner heller ikke hvorfor det er blitt mindre og mindre bruk av relieff. Hvis du ser på skikkelige gamle kart (kartverket har massevis av historiske kart over Norge som er helt GRATIS), så ser du at kartografene har lagt ned fryktelig mye arbeid i å lage relieff-effekter. 

Angående gamle kart, så har jeg laget et kart over en av de Østmarka-turene som er skikkelig inspirert av gamle kart. Se her:

Klikk for å se større. Kartgrunnlag: Statens kartverk

Det er selvfølgelig ingen som har laget kart på nøyaktig den måten, i hvert fall ikke med den type skrift eller blåfarge på vannene, men du får utvilsomt inntrykk av at dette er et gammeldags kart. Kanskje ikke gammelt, men utvilsomt gammeldags.

Og strengt tatt gjorde jeg ikke noe annet enn å legge kartet oppå et gammelt og slitt papirstykke i Photoshop. Her kan du se hvordan kartet ser ut uten den (forstyrrende" bakgrunnen:

Klikk for å se større. Kartgrunnlag: Statens kartverk

Uansett, du kan forvente flere kart framover, både om helt andre (og mer nyttige) ting og turer i Østmarka!

Ny variant om friluftsliv

Klikk på grafikken for å se den større.

Jeg skal ærlig innrømme at dette er stort sett den samme informasjonen som jeg kom med for et par uker siden. Den store forskjellen er presentasjonen, og at kartet viser variasjoner fra landsdel til landsdel i hvor mye folk er på skikkelig lange fotturer (altså over tre timer lange turer).

Denne presentasjonen er mer representativ for hva jeg personlig har lyst til å få til. Den forrige, mer typiske, presentasjonen, er i langt større grad inspirert av hvordan The Economist presenterer statistikk.

Her kan du forresten lese hva Statistisk sentralbyrå (SSB) selv skriver om tallene. I tillegg kan du selv leke deg litt i statistikkbanken deres.

Bakgrunnsbildet viser forresten et taulag som er på vei opp til Galdhøpiggen fra Juvasshytta.