Hvem har park i nærheten i Oslo sentrum?

Klikk for å se større. Kilder: OSM, NIBIO, Oslo kommune

Hvem har gangavstand til grøntareal i Oslo sentrum?

Jeg kjørte en nettverksanalyse med et nettverksdatasett laget av OpenStreetMap data (lastet ned fra Mapzen og gjort om til nettverksdata med OSM-toolbox i ArcGIS). Parkene er fra AR50-datasettet fra Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Parkene er, morsomt nok, kategorisert som snaumark, altså "Fastmark med naturlig vegetasjonsdekke som ikke er skog".

En svakhet med kartet, som påpeker at dette ikke er et fasitsvar, men en morsom øvelse, er at grøntareal som er helt utenfor indre by-bydelene er ikke tatt høyde for. Dette kan du legge spesielt merke til på Sandakker i den nordligste delen av "studieområdet", eller på Sinsen og Løren.

Hvis du kjenner deg igjen, kan du også se at grøntarealet ved Vålerenga kirke ikke er med i datagrunnlaget i det hele tatt. Det kommer tydelig fram hvis vi zoomer litt inn og bruker flyfotoene fra Geodatas tjeneste som bakgrunn:

Klikk for å se større. Bakgrunnskart: Geodata AS.

Oppdatering 19/10-17:
Jeg la ut dette kartet og skrev alt sammen i en bråhast. Nå, kan jeg jo legge til at et annet ankepunkt med "analysen", er at tilgang til fjorden er ikke tatt med i beregningen. Fjorden er ikke spesielt grønn, riktignok, men mange vil nok tenke på Sørenga (ytterst) i hvert fall og deler av Aker brygge og Tjuvholmen som rekreasjonsområder på (relativt) lik linje som parkene. Men da er det i så fall snakk om å måle tilgang til rekreasjonsområder i vid forstand, ikke grøntareal ... Og nei, en eller annen rekke med trær er ikke med i analysen.

Uansett er det interessant å registrere at det ikke er stort annet av skikkelig grøntareal i Frogner enn Frognerparken – noe som potensielt går utover levestandarden til de som bor midt i Uranienborg? ...

Dette er forøvrig en del av en seminarøvelse som jeg har laget til samfunnsgeografi-studentene på Universitetet i Oslo som tar et innføringsfag i GIS, SGO1910.

Bruk relative, ikke absolutte tall

Klikk for å se større. Kilder: SSB og Statens kartverk

Her er en grei påminnelse om at man som regel bør bruke relative verdier, befolkningstetthet, og ikke absolutte verdier, befolkning, når man skal vise kart over hva enn det måtte være.

Befolkningskartet viser at det bor nok folk i kommunene Finnmark, men så må vi også huske at de fleste kommunene i Finnmark er gigantiske.

(Og ja, tallene er på kommunebasis. Man burde vel egentlig ha med kommunegrensene, men i et tilfelle som dette tillater jeg meg å la estetikken ta styringen).

Eller så minnet dette miniarbeidet meg om at man må begynne å bruke nye kommunekart. Det har jo allerede skjedd en kommunesammenslåing i Sandefjord-strøket.

Se turen jeg tok i Østmarka

Jeg har laget enda en video! Nå fra den siste turen jeg og min elskede K tok i Østmarka, da vi gikk inn til Gullsmeden.

Det jeg hadde lyst til å teste ut da jeg laget denne videoen, var å lage en animasjon hvor du følger reiseruten over kartbladet, akkurat som i Indiana Jones-filmene.



Effekten fikk jeg til i Adobe After Effects etter å ha tittet på noen fine opplæringsvideoer på YouTube, som for eksempel denne her:

The First (Timelapse)

Dette her er mitt aller første forsøk på å lage en timelapse-video! Jeg benyttet anledningen da jeg så at det var massevis av både vind og skyer. Når jeg i tillegg hadde litt mørke og gråe skyer, måtte jeg jo også finne litt "mørk" musikk.

Musikken hentet jeg herfra. Gratis og kul Creative Commons (CC)-musikk så lenge man (stort sett) oppgir hvem som har laget musikken.

Det som jeg først og fremst fant ut, er at en lukkertid på ett sekund ikke er nok. Lukkertiden må tydeligvis være enda lengre for å få litt mer flyt og mindre stop motion.

(og bare så det er sagt, det holdt på å bli mørkt mens bildene ble tatt)

Fantastisk arbeid, VG!

Klikk for å se større. Skjermdump: vg.no

VG har laget en interaktiv løsning der du kan finne ut hvordan Stortinget hadde sett ut opp gjennom årene, basert på alle valgsystemene som har blitt anvendt. Ville Høyre-siden vinne valget i 2013 også med valgsystemet som ble anvendt i tidsperioden 1953-1969, for eksempel? Vel, ja, det ville de faktisk gjort.

Poenget er at hvordan stemmer blir talt opp og stortingsplasser fordelt, har variert opp gjennom årene.

Jeg har for eksempel vist tidligere at en stemme i Finnmark betyr mer i stortingsvalget enn en Oslo-stemme.

Sainte-Laguës metoden blitt brukt som valgsystem i Norge helt siden 1953, men med forskjellig delingstall. Som VG selv skriver:

"Sainte-Laguës opprinnelige påfunn var å bytte ut D'Hondts tallrekke med bare oddetall – altså 1, 3, 5, 7 og så videre. Denne tallrekken gir nemlig et helt proporsjonalt resultat.

Men i praksis har det blitt vanlig å bytte ut det første 1-tallet med et litt høyere tall. Det gir en viss fordel til de største partiene, og det gjør at et småparti ikke vil kunne tjene på å dele seg opp i to mikropartier. Norge har valgt 1,4 som første delingstall."

I D'Hondts tallrekke, som det vises til, kan du lese mer om på VGs nettside.

Det er også interessant å se at hvis vi hadde hatt samme system som amerikanerne – at vinnerpartiet i den enkelte kommunen får alle stemmene i kommunen, selv om partiet er størst med knapp margin over nest største parti – så ville Arbeiderpartiet vunnet valget.

Arbeiderpartiet hadde tatt 100 og Høyre resten av de 169 stortingsplassene hvis vi hadde hatt amerikansk valgsystem høsten 2013, med at vinneren i hver kommune får alle stemmene i den kommunen. Skjermdump: vg.no

Man kan nemlig velge mellom en del avanserte løsninger også, som å se valgresultatene med amerikansk valgsystem.

Klikk for å se større. Skjermdump: vg.no

Arbeidet med denne løsningen er mildt sagt imponerende, spesielt når du ser hvor mange muligheter man har.

Jeg håper virkelig at VG, og andre norske medier, leverer mer "journalistikk" av denne typen.

Det eneste jeg har å kritisere VG for, er at de ikke har promotert denne stortingskalkulatoren enda mer. Jeg håper den er høyt oppe på fronten gjennom hele valghøsten.

Klikk her for å teste ut stortingskalkulatoren.