Gjeld og inkasso i Norge: Alt går feil vei

Jeg så Hollywood-filmen The Big Short i går, om hvordan enkelte personer forutså (og tjente penger på) finanskrisen som startet i 2008. Veldig bra og smart film som kan anbefales på det sterkeste. Samtidig var det litt ubehagelig å se filmen, og se noen av de samme tendensene som vi ser på boligmarkedet i blant annet Oslo. Gjelden øker, som vist under, men det gjør jo ikke noe så lenge folk betaler regningene og lånene sine, ikke sant?

Klikk for å se større. Datakilde: SSB

Vel, inkassokravene har blitt ti milliarder kroner større i Norge i løpet av seks år.

Klikk for å se større. Datakilde: Finanstilsynet

Vel, inkassokravene har blitt ti milliarder kroner større i Norge i løpet av seks år.

Og denne statistikken viser ikke hele bildet heller, som Finanstilsynet selv skriver om statistikken:

"Finanstilsynet presiserer at de presenterte tall for fremmedinkasso ikke viser totale tall for hva som er til inndrivelse i Norge. Inndrivning av egne krav (egeninkasso), og kravene som inndrives av Statens innkrevingssentral og advokaters inkassovirksomhet, inngår ikke i tallmaterialet."

Lillestrøms "danske" sykkelbyfortrinn

Klikk for å se større. Datakilder: OpenStreetMap/Geofabrik og Statens kartverk.

Lillestrøm blir stadig kåret til Norges beste sykkelby. Det handler selvfølgelig mye om planlegging og tilrettelegging for sykling, men dette kartet viser også et fortrinn som "byen på måsan" har fra naturens side når det kommer til sykling – det samme fortrinnet som de fleste byer i sykkellandene Danmark og Nederland har:

Lillestrøm er paddeflat.

Kartet viser stigningsprosenten på alt mulig som finnes av veier, sykkelveier, fortau, stier i OpenStreetMaps veidatasett (som kan lastes ned via nettsidene til tyske Geofabrik). De mørkegrønne veiene er bortimot helt flate, mens veiene er brattere jo rødere farge de har.

Hvis du har fulgt med på sykling og Tour de France, eller tatt en titt inne på Sykkelbakker (som brodern min skal ha ære for å sy sammen), så vet du at det begynner å bli slitsomt å sykle når bakken er på åtte prosent eller mer.

Til hverdagssykling er nok tre, fire, fem prosent. irriterende nok siden du fort kan bli litt svett på ryggen på vei til jobben.

Stigningsprosenten har jeg beregnet i ArcGIS fra terrengmodellene til Statens kartverk.

Når legger snøen seg?

Klikk for å se større. Datakilde: Meteorologisk institutt

Vi nærmer oss advent og det har kanskje vært et par fnugg og glimtvis noe som har lagt seg på bakken og beholdt den hvite fargen en liten stund før alt blir grått og vått, men i det store og det hele har det ikke snødd nok og vært kaldt nok til at nedbøren skal legge seg på bakken som hvit snø som varer fram til både nyttårsaften og påsken ...

Så hvorfor ikke lage en grafikk over når snøen ikke bare kommer, men også legger seg?

Meteorologisk institutt har en utrolig god webportal, eKlima, for å hente ut all mulig statistikk om været som er blitt registrert og observert i Norge, blant annet snøakkumulasjonen ved Blindern målestasjon i Oslo, altså hvor mye snø som ligger på bakken fra dag til dag.

Dette er dessuten en av de gangene det er god grunn til å bruke grafer i tre dimensjoner, du vet, det som kan virke litt vel harry og overfancy med for mye informasjon. Da jeg tittet på tallene, så oppdaget jeg snart at det er vel så stor forandring ikke bare i når snøen kommer og legger seg på bakken i løpet av høsten, men også hvor mye snø det er snakk om opp gjennom årene.

Grafen lagde jeg i Excel, og så var det egentlig bare å kopiere grafen over til Adobe Illustrator for å gjøre ferdig jobben med litt forklarende tekst og piler.

Kollektivtilbudet i strøket

Klikk for å se større. Artig greie: Legg merke til at kollektivtilbudet er hakket bedre i Lommedalen enn i Sørkedalen og Maridalen.

Det er et vedtatt mål i Oslo og Akershus at all vekst i persontransport i regionen skal dekkes av sykkel, gange og kollektivtransport.

Hvis vi ser på biten med å bruke kollektivtransport - og da helst gå eller å sykle for å komme til nærmeste holdeplass, trikkestopp, togstasjon eller hva det måtte være - så er det en ting å ha gangavstand til holdeplassen. Vel så viktig er det at kollektivtilbudet er bra når du først har kommet deg til bussholdeplassen. Det er stor forskjell på om det går én buss i timen eller en buss hvert tiende minutt.

Og det er akkurat disse to elementene, gangavstand og frekvens på kollektivtrafikken, som dette kartet viser. For å være nøyaktig, så viser kartet hvor mange avganger som er innenfor 500 meters avstand om morgenen mandag 15. august 2016 (jeg fikk ikke til å velge en generisk ukedag).

I det mest mørkegrønne området, i Oslo sentrum, hadde du mellom 500 og 1045 avganger innenfor 500 meters gåavstand i løpet av to timer.

Dette kartet lagde jeg her om kvelden først og fremst for å teste ut noen kule verktøy som er utviklet for å kombinere GTFS-data med nettverksanalyser i ArcGIS. Laster du ned ArcGIS toolbox-en fra dem, så følger det med grundige og forståelige instrukser for hvordan du skal kjøre verktøyene.

GTFS-data er enkelt forklart tidstabeller over kollektivtransporten, og Ruter har lagt ut GTFS-data her.

Nettverksanalyser er slikt Google Maps bruker når de beregner reiseruter. Her kan du se hvordan jeg brukte nettverksanalyser for å beregne reisetid fra hver kommune i Akershus inn til Oslo sentrum, og hvor mange som har gangavstand til kollektivtransport. Statens vegvesen er så kule at de har lagt ut hele veinettet (og sykkelveier) i Norge som nettverksdata, klart til å kjøre nettverksanalyser på. Det bør bemerkes at disse veinettene ikke er ideelle å kjøre gangavstand-analyser på. Veier kortere enn 50 meter er ikke med, gangveier og fortauer tas ikke høyde for på en god måte, men dette er ting som folkene i vegvesenet jobber mye med å utbedre.

Magien skjer når du kombinerer GTFS-data og nettverksanalyser.

Da kan du for eksempel finne ut hvor mange som har gangavstand til godt og dårlig kollektivtilbud.

NB: Fargeskalaen i kartet er basert på at gjennomsnittsverdien i hele systemet, som ble konstruert da jeg kombinerte GTFS-data fra Ruter og nettverksdatasettet fra vegvesenet, er 37 avganger i løpet av tidsrommet 07.00-09.00. Jeg har imidlertid ikke sjekket grundig hvor reelt eller relevant hele det systemet er, med tanke på hvilket område det dekker, og om veiområder som ikke dekkes av Ruter er blitt tatt med i beregning eller ikke.

Faktabasert kunst

Ser du den lille "hanken" med en pil under dette fjerne, abstrakte kunstverket"? Dra i den musa, og se hva dette kunstverket egentlig er for noe.