Problemet med koroplete kart

Koroplete kart er populære for å vise fram statistikk om forskjellige steder. Poenget med et koroplet kart er at du fargelegger forhåndsdefinerte områder, som f.eks. kommuner eller grunnkretser, med en farge basert på en verdi i det området. Kommuner med høyere gjennomsnittsinntekt får en sterkere blåfarge emns kommuner med lavere inntekt får en svakere farge.

Den vanligste (og viktigste) kritikken av koroplete kart, er at de favoriserer enheter (sånn som kommuner, fylker, bydeler) med stort areal over enheter med lite areal.

Skjermdump: https://www.reddit.com/r/The_Donald/comments/
932uy9/holy_hell_look_at_all_that_red/

Det ble faktisk gjort et nummer ut av dette i reddit-gruppen til Trump-tilhengere (jeg fikk vite dette via Twitter-kontoen til Joshua Stevens).
Tittelen på reddit-innlegget er HOLY HELL, LOOK AT ALL THAT RED!!!

(Kartet er interaktivt og laget av New York Times)

I følge dette kartet kan det virke som at Donald Trump vant presidentvalget i 2016 helt suverent. Det gjorde han ikke. Fargene på kartet viser hvor mange prosent av de stemmeberettigede som stemte på Trump og Clinton. Blått så stemte flere på Clinton enn på Trump, sterkere blåfarge, større prosentandel stemte på Clinton. De knallrøde områdene er altså steder hvor en ganske høy prosentandel stemte på Trump.

Hva er så problemet? Størrelsen på countyene. Noen av countyene dekker stort område, men det bor få folk i dem. Dette gjelder spesielt i Midtvesten og de fleste heller rurale områdene i USA. Storbyene derimot, hvor de absolutt fleste bor (82 prosent), er arealmessig ganske små. Man kan derfor få inntrykket av at steder med stort areal er viktigere enn steder med lite areal, uavhengig av hvor mange som bor der.

La oss sammenligne stemmeresultatene fra to steder i USA.

Klikk for å komme til New York Times interaktive kart.

Garfield county i Montana. 12 554 kvadratkilometer, ifølge Wikipedia. Midt i mellom Rogaland og Buskerud i areal. 91 prosent av de stemmeberettigede innbyggerne stemte på Trump. Knallrødt. Garfield er så stort at du tydelig kan se det på kartet over hele USA.

Klikk for å komme til New York Times interaktive kart.

Klikk for å komme til New York Times interaktive kart.

Manhattan i New York klarer du ikke å skille ut på USA-kartet. 59,1 kvadratkilometer. Like stort som Trondheim tettsted. 9,7 prosent stemte Trump.

Garfield er stort og rødt, Manhattan er lite blått. Garfield virker viktigere. Og begge kartutsnittene har samme målestokk. Poenget er at de 91 prosentene i Garfield som stemte på Trump, er bare 653 personer. De 9,7 prosentene på Manhattan er 64 929 personer.

Fotballag og kommunestørrelse

Klikk for å se større.

Jeg hører på en hel haug av fotballpodcaster. En av dem er Toppfotball om norsk fotball. En gang sist høst hadde de en diskusjon om hvorfor man ikke har noe skikkelig bra fotballag fra Vestfold. Sandefjord gjorde for eksempel ikke stort annet sist sesong enn å vente på å rykke ned. En av hypotesene var at det er for mange jevnstore byer i fylket.

Dette fikk meg til å tenke, hvordan er sammenhengen mellom bybefolkning og toppnivå for klubber fra byen?

For enkelthetens skyld så jeg på kommunebefolkningen. Jeg er veldig fan av tettstedsstatistikken her til lands, men jeg var for lat til å skille ut tettstedsbefolkningen i tettstedet Oslo for den enkelte kommune. Tettstedet Oslo brer seg utover i nabokommunene. Lillestrøm er for eksempel en del av tettstedet Oslo. Med tanke på at det er såpass mange klubber i tettstedet Oslo, gikk jeg heller for kommunetallene.

Og er det noen sammenheng? Jeg vil si ja. Scatterplottet øverst i denne teksten viser alle kommuner i Norge med mer enn 2500 innbyggere. Røde kommuner hadde et eliteserielag i 2018-sesongen. Oransje kommuner hadde fotballag i høyst Obosligaen.

Bortimot alle kommuner med mer enn 40 000 innbyggere har klubb i Eliteserien. Unntakene er de seks følgende kommunene:

• Fredrikstad
• Asker
• Larvik
• Tønsberg
• Arendal
• Karmøy

To av seks unntak er altså Vestfold-lag. Med oppdaterte 2019-tall ville Sandefjord også føyd seg inn i rekken. Sandefjord kommune har forøvig over 60 000 innbyggere. Da er det naturlig at de som storebror i fylket har det største laget også. Hvis vi ser på de andre unntakene, så har Fredrikstad tradisjonelt sett hatt et eliteserielag. Karmøy har storebror Haugesund ikke altfor langt unna, samt Stavanger med Viking og Sandnes med Sandnes Ulf i samme region. Asker ligger nok for nærme Oslogryta. At et lag som Stabæk har fått det til istedenfor handler kanskje om spesifikke miljøer og personer, uten at jeg vet noe.

Det kan altså se ut til at alle unntakene, unntatt Fredrikstad, rett og slett er for nærme større kommuner og fotballag i samme region. Tønsberg og Larvik er litt i samme situasjon som Larvik.

Derfor la jeg til en ny variabel langsmed x-aksen i grafen, nemlig avstand fra midtpunktet i hver kommune til nærmeste kommune med mer enn 40 000 innbyggere. Hvorfor 40 000 innbyggere? Som nevnt, fordi det ser ut til at de aller fleste kommuner med såpass mange innbyggere har et lag i Eliteserien eller Obos-ligaen.

Det jeg syntes var mest interessant her, er at denne distansefaktoren et godt stykke på veien forklarer hvorfor relativt små kommuner i Møre og Romsdal (Molde og Kristiansund) og Sogn og Fjordane (Sogndal, Flora) har lag i toppseriene: De er regionsentre i landsdeler hvor det er langt til høyt befolkede kommuner. Ålesund er den eneste kommunen i Møre og Romsdal  og Sogn og Fjordane som har godt over 40 000 innbyggere.

[Lagt til 7. januar] Hvorfor har kommunestørrelse og avstand til andre storkommuner noe å si? Godt spørsmål. Rent økonomisk er det kanskje større sponsormarked i storbyene. Lettere å tiltrekke seg tilskuere og pengeinnteker? Rekrutteringen er kanskje lettere, men det er ikke mange lokale spillere på topplagene nå for tida. Kanskje kommunestørrelse, rekruttering og plass i "regionshierarkiet" tradisjonelt har hatt en viktig rolle, og at det vi ser nå er en slags stiavhengiget og konsekvens av at det har vært viktig før. Jeg bare spekulerer ...