Interaktivt kart over Europas bruk av fornybare energikilder

Hvis du tar musepekeren over et land, så kan du se hvor stor prosentandel av landets energiforbruk som er basert på fornybare energikilder.

Dette er faktisk det første "skikkelige" interaktive webkartet jeg har laget! Jeg har forsøkt meg tidligere, men dette er første gang jeg viser fram et resultat. Og det er egentlig skikkelig lett å lage!

På den gratis karttjenesten CartoDB kan hvem som helst lage enkle interaktive kart av denne typen. Skulle du ønske å virkelig benytte de mer avanserte mulighetene og kapasitetene i CartoDB, kan du selvfølgelig betale for det.

De har vært såpass snille at de har en del nyttige baseklart klare, som for eksempel med inndelinger av land eller byer i hele verden. Og hvis du lager en tabell i Excel med statistikk for land i Europa, og laster Excel-fila opp til CartoDB, så er tjenesten smart nok til å skjønne at England i regnearket ditt også er det England som de har på verdenskartet, og spleiser de sammen. Skikkelig, skikkelig kult!

Hvordan måle ulikheten?

Beklager at jeg har vært fraværende et par uker nå, men jeg har vært litt for opptatt med å (faktisk) lage kart!

Til daglig studerer jeg samfunnsgeografi. 12. mars er det ÅPEN DAG på universitetet for videregående elever. Alle studier rigger opp stands, og elevene kan gå rundt omkring for å se om det er noe som faller i smak før de bestemmer seg for hva de skal søke på.

I den sammenheng har jeg (i GIS-klubben) laget noen kart som forteller hva vi holder på med på samfunnsgeografi. Vi har tre hovedretninger, nemlig by, klima og utviklig - og her får dere se utviklingskartet!

Klikk for å se større.

Strengt tatt er det ikke noe annet enn kart der vi har brukt fire forskjellige indikatorer for hvordan man kan måle velstand i verden:

• Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger (kilde: Verdensbanken)

Viser den økonomiske verdiskapningen, fordelt per innbygger, i hvert land. Veldig mye brukt for å påvise velstand, men et eksempel på at BNP ikke gir et 100 prosent bilde av velstanden i et samfunn, er at bilulykker, for eksempel, skaper mer verdiskapning. Ambulansepersonell og leger blir sysselsatt. Bilopphuggeren har jobb. Ny bil må skaffes.

• Human Development Index (HDI) (kilde: FNs utviklingsprogram)

Forsøker også å fange opp en del ikke-økonomiske indikatorer for velstand, som f.eks. levelalder, utdanningsnivå og lignende. Og den er utformet av to økonomer, indiske Amartya Sen og pakistanske Mahbub ul Haq.

• Gender Inequality Index (kilde: FNs utviklingsprogram)

Skal måle hvor store kjønnsforskjeller det er stort sett i hvert land. Da går det på barseldød, utdanningsnivå og inkludering i arbeidsmarkedet. Som en (kvinnelig) medstudent av meg påpekte, fanger den ikke opp kulturelle aspekter, som sjikane på gata.

• Democracy Index (kilde: Human Intelligence Unit)

Kanskje den indikatoren her som i størst grad ikke sier noe om velstand i seg selv, men hvis vi kan forstå slikt som politisk frihet og mulighet til å stemme som velstandsgoder, så kan demokrati-indeksen i det minste være en indikator på demokratisk velstand.

Men la oss avslutningsvis ta et par skritt tilbake. Ingen av disse indikatorene forteller én absolutt sannhet. Som med alle andre ting vi mennesker forsøker å kvantifisere, så skal vi ta alle indikatorene med en klype salt. Samtidig er det påfallende hvor like de verdensomspennende mønstrene er, uavhengig av indikator. Vesten, med Nord-Amerika, Vest-Europa og Oceania, ser ut til å være mest velstående, uansett indikator. Store deler av Afrika er gjennomgående i den andre enden av skalaen.

(denne gangen skal jeg la innholdet få mest oppmerksomhet, men for å nevne metoden med å lage disse kartene, så kan jeg nevne at det var trettende arbeid å samkjøre navnene på land i de forskjellige statistikkene jeg brukte, og navnene i kartfilen jeg brukte)