Når legger snøen seg?

Klikk for å se større. Datakilde: Meteorologisk institutt

Vi nærmer oss advent og det har kanskje vært et par fnugg og glimtvis noe som har lagt seg på bakken og beholdt den hvite fargen en liten stund før alt blir grått og vått, men i det store og det hele har det ikke snødd nok og vært kaldt nok til at nedbøren skal legge seg på bakken som hvit snø som varer fram til både nyttårsaften og påsken ...

Så hvorfor ikke lage en grafikk over når snøen ikke bare kommer, men også legger seg?

Meteorologisk institutt har en utrolig god webportal, eKlima, for å hente ut all mulig statistikk om været som er blitt registrert og observert i Norge, blant annet snøakkumulasjonen ved Blindern målestasjon i Oslo, altså hvor mye snø som ligger på bakken fra dag til dag.

Dette er dessuten en av de gangene det er god grunn til å bruke grafer i tre dimensjoner, du vet, det som kan virke litt vel harry og overfancy med for mye informasjon. Da jeg tittet på tallene, så oppdaget jeg snart at det er vel så stor forandring ikke bare i når snøen kommer og legger seg på bakken i løpet av høsten, men også hvor mye snø det er snakk om opp gjennom årene.

Grafen lagde jeg i Excel, og så var det egentlig bare å kopiere grafen over til Adobe Illustrator for å gjøre ferdig jobben med litt forklarende tekst og piler.

Kollektivtilbudet i strøket

Klikk for å se større. Artig greie: Legg merke til at kollektivtilbudet er hakket bedre i Lommedalen enn i Sørkedalen og Maridalen.

Det er et vedtatt mål i Oslo og Akershus at all vekst i persontransport i regionen skal dekkes av sykkel, gange og kollektivtransport.

Hvis vi ser på biten med å bruke kollektivtransport - og da helst gå eller å sykle for å komme til nærmeste holdeplass, trikkestopp, togstasjon eller hva det måtte være - så er det en ting å ha gangavstand til holdeplassen. Vel så viktig er det at kollektivtilbudet er bra når du først har kommet deg til bussholdeplassen. Det er stor forskjell på om det går én buss i timen eller en buss hvert tiende minutt.

Og det er akkurat disse to elementene, gangavstand og frekvens på kollektivtrafikken, som dette kartet viser. For å være nøyaktig, så viser kartet hvor mange avganger som er innenfor 500 meters avstand om morgenen mandag 15. august 2016 (jeg fikk ikke til å velge en generisk ukedag).

I det mest mørkegrønne området, i Oslo sentrum, hadde du mellom 500 og 1045 avganger innenfor 500 meters gåavstand i løpet av to timer.

Dette kartet lagde jeg her om kvelden først og fremst for å teste ut noen kule verktøy som er utviklet for å kombinere GTFS-data med nettverksanalyser i ArcGIS. Laster du ned ArcGIS toolbox-en fra dem, så følger det med grundige og forståelige instrukser for hvordan du skal kjøre verktøyene.

GTFS-data er enkelt forklart tidstabeller over kollektivtransporten, og Ruter har lagt ut GTFS-data her.

Nettverksanalyser er slikt Google Maps bruker når de beregner reiseruter. Her kan du se hvordan jeg brukte nettverksanalyser for å beregne reisetid fra hver kommune i Akershus inn til Oslo sentrum, og hvor mange som har gangavstand til kollektivtransport. Statens vegvesen er så kule at de har lagt ut hele veinettet (og sykkelveier) i Norge som nettverksdata, klart til å kjøre nettverksanalyser på. Det bør bemerkes at disse veinettene ikke er ideelle å kjøre gangavstand-analyser på. Veier kortere enn 50 meter er ikke med, gangveier og fortauer tas ikke høyde for på en god måte, men dette er ting som folkene i vegvesenet jobber mye med å utbedre.

Magien skjer når du kombinerer GTFS-data og nettverksanalyser.

Da kan du for eksempel finne ut hvor mange som har gangavstand til godt og dårlig kollektivtilbud.

NB: Fargeskalaen i kartet er basert på at gjennomsnittsverdien i hele systemet, som ble konstruert da jeg kombinerte GTFS-data fra Ruter og nettverksdatasettet fra vegvesenet, er 37 avganger i løpet av tidsrommet 07.00-09.00. Jeg har imidlertid ikke sjekket grundig hvor reelt eller relevant hele det systemet er, med tanke på hvilket område det dekker, og om veiområder som ikke dekkes av Ruter er blitt tatt med i beregning eller ikke.

Faktabasert kunst

Ser du den lille "hanken" med en pil under dette fjerne, abstrakte kunstverket"? Dra i den musa, og se hva dette kunstverket egentlig er for noe.

Kommune-NM og utdanning

Her er et eksempel på hvordan et storymap kan brukes til sammenligne forskjellige elementer, som rangeringen i NHOs kommune-NM og utdanningsnivået i kommunen, i dette tilfellet andel av alle over 16 år som har høyere utdanning.

NHOs kommune-NM er en rangering av Norges kommuner etter hvor næringsvennlige de er. Kompetanse er en av indikatorene som kommunene blir målt og rangert etter.

NHOs egen definisjon er i dette tilfellet

"Kompetanse, både i form av faglærte og høyere utdanning, er en viktig faktor for     kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet og for næringslivets konkurranseevne." 

(NHO 2016: 9)

Utdanningsnivået som du ser på kartet og i punktdiagrammet her, er andelen av alle i kommunen over 16 år som har høyere utdanning.

Punktdiagrammet under viser også at det kan være en anelse kurvelineær sammenheng mellom utdanningsnivå i kommunen og rangeringen i kommune-NM.

Kilder: NHO og SSB

Datakilder er NHO og SSB.

Interaktivt om fugler ved Østensjøvannet

Jeg og K var på sykkeltur til Østensjøvannet her om dagen, og vi ble helt trollbundet av fuglelivet der, så hvorfor ikke vise litt hvor utrolig kult fugleliv det er der?

En årsrapport for fuglelivet i 2015 fra Østensjøvannets venner og kategorisering av fuglearter (jeg har ikke veldig mye peiling på fugler) fra Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus, resulterte i den følgende interaktive grafikken, som ble lagets hos infogram, hvor det er skremmende lett å lage interaktive statistikkpakker for hvem som helst.


Kilder: NOFOA og Østensjøvannets venner