Innimellom tenker jeg at hvis jeg hadde blitt en politiker, så hadde min kampsak nummer én vært gratis barneidrett. Ikke bare er det gøy og artig med fysisk aktivitet, men det er viktig i et folkehelseperspektiv.
Da kan det være brutalt å tenke på hva treningsutstyr, lisenser og utgifter kan koste, spesielt for familier som ikke har altfor god råd.
Derfor leste denne artikkelen fra NRK, om at klubben Brodd har kuttet ut årskontingent for de yngste, med stor interesse.
I tillegg synes jeg at fotballbladet Josimar har hatt noen interessante reportasjer om ulikhetene i fotballtilbud og -muligheter på østkant og vestkant i Oslo.
Og siden jeg holder på å lære meg R og pakken ggplot2 for datavisualisering, hvorfor ikke lage en graf om ungdoms deltakelse i organisert friidrett?
Hvis du klikker på grafen, slik at den blir større, så viser den hvor mange prosent av ungdommen med henholdsvis lav middels og høy sosial bakgrunn i hver bydel som deltar i organisert idrett.
Bydelene er sortert fra venstre til høyre etter andelen ungdom (ungdomsskole-elever og videregående skole-elever) med lav sosial bakgrunn som deltar i organisert idrett.
De stiplete linjene viser gjennomsnittet i Oslo for ungdom med de forskjellige bakgrunnene.
Tallene er hentet fra rapporten Ung i Oslo 2015, skrevet av Patrick Lie Andersen og Anders Bakken, via Oslo statistikkbank.
Hva menes egentlig med sosial bakgrunn? "I undersøkelsen er dette målt gjennom et samlemål for familiens sosioøkonomiske ressurser (definert som «summen» av foreldrenes utdanningsnivå, bøker i hjemmet, om man drar på ferie, har eget soverom, om man har bil etc.)." (Andersen og Bakken 2015, side 4)
Ikke overraskende, så er trenden at ungdom på Østkanten i gjennomsnitt deltar mindre i organisert idrett enn de på Vestkanten (Nordstrand inkludert). Dette gjelder uansett hvilken sosial bakgrunn ungdommene har.
Det er det grove, overordnete bildet, så er det selvfølgelig variasjon og detaljer som viker litt fra denne historien. For eksempel er idrettsdeltakelsen blant ungdom med høy bakgrunn i Stovner markant høyere enn i de andre bydelene i Groruddalen. Bare Vestre Aker har høyere idrettsdeltakelse blant de med høy sosial bakgrunn enn Østensjø. Nå er Østensjø en bydel med særskilt sterke idrettstradisjoner- og miljøer.
Her kan jeg også legge til at dette datamaterialet er basert på en spørreundersøkelse med et utvalg. Jeg har ikke tittet nøye nok på rapporten til å se om jeg kan beregne og vise konfidensintervall. Eller for å si det på denne måten: Det kan hende at de forskjellene vi ser her blant de som svarte på undersøkelsen ikke finnes hvis vi skal snakke om alle ungdommene i bydelene.
Frogner er et markant unntak blant bydelene i vest. Jeg kan bare spekulere i at det er fordi Frogner er en relativt "bypreget" bydel med ikke altfor mange idrettsmuligheter uten å måtte reise et stykke.
Det som jeg synes er mest interessant av alt i denne figuren, er det som skjer med ungdom med lav sosial bakgrunn i bydelene på Vestkanten, altså Ullern, Nordstrand, Vestre Aker og spesielt Nordre Aker.
Når man anekdotisk kan snakke om at ungdommen på Vestkanten er mer aktive i idrett enn de på Østkanten, så kunne man spekulere i at det er fordi ungdom på Vestkanten generelt er mer velstående og har økonomisk mulighet og oppfølging i hjemmet til å satse 110 prosent på å bli den nye Petter Northug eller Martin Ødegård.
Derfor er det interessant å se at idrettsdeltakelsen i disse vestkant-bydelene er markant høyere også blant ungdom med lav sosial bakgrunn.
I mine studier på samfunnsgeografi hadde vi en del om nabolagseffekter, altså at nabolaget du bor i har noe å si for dine livsmuligheter, uavhengig av hvilke gener du har eller hvor mange bøker foreldrene dine har i hylla. Altså, hva har det å si å vokse opp i et nabolag med høy velstand kontra lav velstand. Har det noe å si å vokse opp i et område med kommunalboliger?
Noe som man har sett i studier i USA (linken går til en artikkel jeg hadde på pensum av George Galster, hvor dette er omtalt), er at barn i mindre velstående familier kan prestere litt bedre hvis de bor i områder med litt mer velstående familier. Man kan da snakke om en peer-effekt: At du påvirkes av de du ser på som dine "likemenn", altså de du går i klasse med.
Min antakelse er at en slik effekt kan være med på å forklare idrettsdeltakelsen til ungdom med lav sosial bakgrunn på Vestkanten.
Dette er aller første gang jeg lager min helt egen graf i R, så koden er nok helt håpløs. Transformeringene og databehandlingen for å klargjøre tallene for grafen kan nok skrives mye mer effektivt, med hjelp av litt pipes. Jeg fikk god hjelp av googling og denne boka her, R for Data Science, som er åpen og gratis på internett. Den holder deg trygt i hånda når du er helt newbie. Anbefales!
Da kan det være brutalt å tenke på hva treningsutstyr, lisenser og utgifter kan koste, spesielt for familier som ikke har altfor god råd.
Derfor leste denne artikkelen fra NRK, om at klubben Brodd har kuttet ut årskontingent for de yngste, med stor interesse.
I tillegg synes jeg at fotballbladet Josimar har hatt noen interessante reportasjer om ulikhetene i fotballtilbud og -muligheter på østkant og vestkant i Oslo.
Og siden jeg holder på å lære meg R og pakken ggplot2 for datavisualisering, hvorfor ikke lage en graf om ungdoms deltakelse i organisert friidrett?
 |
| Klikk for å se større. Sånn faktisk. |
Hvis du klikker på grafen, slik at den blir større, så viser den hvor mange prosent av ungdommen med henholdsvis lav middels og høy sosial bakgrunn i hver bydel som deltar i organisert idrett.
Bydelene er sortert fra venstre til høyre etter andelen ungdom (ungdomsskole-elever og videregående skole-elever) med lav sosial bakgrunn som deltar i organisert idrett.
De stiplete linjene viser gjennomsnittet i Oslo for ungdom med de forskjellige bakgrunnene.
Tallene er hentet fra rapporten Ung i Oslo 2015, skrevet av Patrick Lie Andersen og Anders Bakken, via Oslo statistikkbank.
Hva menes egentlig med sosial bakgrunn? "I undersøkelsen er dette målt gjennom et samlemål for familiens sosioøkonomiske ressurser (definert som «summen» av foreldrenes utdanningsnivå, bøker i hjemmet, om man drar på ferie, har eget soverom, om man har bil etc.)." (Andersen og Bakken 2015, side 4)
Ikke overraskende, så er trenden at ungdom på Østkanten i gjennomsnitt deltar mindre i organisert idrett enn de på Vestkanten (Nordstrand inkludert). Dette gjelder uansett hvilken sosial bakgrunn ungdommene har.
Det er det grove, overordnete bildet, så er det selvfølgelig variasjon og detaljer som viker litt fra denne historien. For eksempel er idrettsdeltakelsen blant ungdom med høy bakgrunn i Stovner markant høyere enn i de andre bydelene i Groruddalen. Bare Vestre Aker har høyere idrettsdeltakelse blant de med høy sosial bakgrunn enn Østensjø. Nå er Østensjø en bydel med særskilt sterke idrettstradisjoner- og miljøer.
Her kan jeg også legge til at dette datamaterialet er basert på en spørreundersøkelse med et utvalg. Jeg har ikke tittet nøye nok på rapporten til å se om jeg kan beregne og vise konfidensintervall. Eller for å si det på denne måten: Det kan hende at de forskjellene vi ser her blant de som svarte på undersøkelsen ikke finnes hvis vi skal snakke om alle ungdommene i bydelene.
Frogner er et markant unntak blant bydelene i vest. Jeg kan bare spekulere i at det er fordi Frogner er en relativt "bypreget" bydel med ikke altfor mange idrettsmuligheter uten å måtte reise et stykke.
Det som jeg synes er mest interessant av alt i denne figuren, er det som skjer med ungdom med lav sosial bakgrunn i bydelene på Vestkanten, altså Ullern, Nordstrand, Vestre Aker og spesielt Nordre Aker.
Når man anekdotisk kan snakke om at ungdommen på Vestkanten er mer aktive i idrett enn de på Østkanten, så kunne man spekulere i at det er fordi ungdom på Vestkanten generelt er mer velstående og har økonomisk mulighet og oppfølging i hjemmet til å satse 110 prosent på å bli den nye Petter Northug eller Martin Ødegård.
Derfor er det interessant å se at idrettsdeltakelsen i disse vestkant-bydelene er markant høyere også blant ungdom med lav sosial bakgrunn.
I mine studier på samfunnsgeografi hadde vi en del om nabolagseffekter, altså at nabolaget du bor i har noe å si for dine livsmuligheter, uavhengig av hvilke gener du har eller hvor mange bøker foreldrene dine har i hylla. Altså, hva har det å si å vokse opp i et nabolag med høy velstand kontra lav velstand. Har det noe å si å vokse opp i et område med kommunalboliger?
Noe som man har sett i studier i USA (linken går til en artikkel jeg hadde på pensum av George Galster, hvor dette er omtalt), er at barn i mindre velstående familier kan prestere litt bedre hvis de bor i områder med litt mer velstående familier. Man kan da snakke om en peer-effekt: At du påvirkes av de du ser på som dine "likemenn", altså de du går i klasse med.
Min antakelse er at en slik effekt kan være med på å forklare idrettsdeltakelsen til ungdom med lav sosial bakgrunn på Vestkanten.
Under the hood
Og over til noe helt annet. Fikk du med deg at jeg lagde den grafen i R? Den viktigste motivasjonen for å lage denne grafen var jo at jeg holder på å lære meg å bruke R, og da blant annet datavisualiseringspakken ggplot2. Hvis du er nysgjerrig på hvordan jeg lagde den, så har du koden min her.Dette er aller første gang jeg lager min helt egen graf i R, så koden er nok helt håpløs. Transformeringene og databehandlingen for å klargjøre tallene for grafen kan nok skrives mye mer effektivt, med hjelp av litt pipes. Jeg fikk god hjelp av googling og denne boka her, R for Data Science, som er åpen og gratis på internett. Den holder deg trygt i hånda når du er helt newbie. Anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar