Sider med ekstra påfyll

søndag 30. juli 2017

The First (Timelapse)



Dette her er mitt aller første forsøk på å lage en timelapse-video! Jeg benyttet anledningen da jeg så at det var massevis av både vind og skyer. Når jeg i tillegg hadde litt mørke og gråe skyer, måtte jeg jo også finne litt "mørk" musikk.

Musikken hentet jeg herfra. Gratis og kul Creative Commons (CC)-musikk så lenge man (stort sett) oppgir hvem som har laget musikken.

Det som jeg først og fremst fant ut, er at en lukkertid på ett sekund ikke er nok. Lukkertiden må tydeligvis være enda lengre for å få litt mer flyt og mindre stop motion.

(og bare så det er sagt, det holdt på å bli mørkt mens bildene ble tatt)


mandag 17. juli 2017

Fantastisk arbeid, VG!

Klikk for å se større. Skjermdump: vg.no
VG har laget en interaktiv løsning der du kan finne ut hvordan Stortinget hadde sett ut opp gjennom årene, basert på alle valgsystemene som har blitt anvendt. Ville Høyre-siden vinne valget i 2013 også med valgsystemet som ble anvendt i tidsperioden 1953-1969, for eksempel? Vel, ja, det ville de faktisk gjort.

Poenget er at hvordan stemmer blir talt opp og stortingsplasser fordelt, har variert opp gjennom årene.

Jeg har for eksempel vist tidligere at en stemme i Finnmark betyr mer i stortingsvalget enn en Oslo-stemme.

Sainte-Laguës metoden blitt brukt som valgsystem i Norge helt siden 1953, men med forskjellig delingstall. Som VG selv skriver:
"Sainte-Laguës opprinnelige påfunn var å bytte ut D'Hondts tallrekke med bare oddetall – altså 1, 3, 5, 7 og så videre. Denne tallrekken gir nemlig et helt proporsjonalt resultat.
Men i praksis har det blitt vanlig å bytte ut det første 1-tallet med et litt høyere tall. Det gir en viss fordel til de største partiene, og det gjør at et småparti ikke vil kunne tjene på å dele seg opp i to mikropartier. Norge har valgt 1,4 som første delingstall."
I D'Hondts tallrekke, som det vises til, kan du lese mer om på VGs nettside.

Det er også interessant å se at hvis vi hadde hatt samme system som amerikanerne – at vinnerpartiet i den enkelte kommunen får alle stemmene i kommunen, selv om partiet er størst med knapp margin over nest største parti – så ville Arbeiderpartiet vunnet valget.

Arbeiderpartiet hadde tatt 100 og Høyre resten av de 169 stortingsplassene hvis vi hadde hatt amerikansk valgsystem høsten 2013, med at vinneren i hver kommune får alle stemmene i den kommunen. Skjermdump: vg.no

Man kan nemlig velge mellom en del avanserte løsninger også, som å se valgresultatene med amerikansk valgsystem.
Klikk for å se større. Skjermdump: vg.no

Arbeidet med denne løsningen er mildt sagt imponerende, spesielt når du ser hvor mange muligheter man har.

Jeg håper virkelig at VG, og andre norske medier, leverer mer "journalistikk" av denne typen.

Det eneste jeg har å kritisere VG for, er at de ikke har promotert denne stortingskalkulatoren enda mer. Jeg håper den er høyt oppe på fronten gjennom hele valghøsten.

Klikk her for å teste ut stortingskalkulatoren.

mandag 3. juli 2017

Et godt tegn at tidene har stagnert

Klikk for å se større. Datakilde: BikeRaceInfo
Når folk har snakket om hvor dopbefengt sykkelsporten er, så har jeg pleid å kommentere at jeg ser at det er mindre doping nå enn for ett og to tiår siden. Hvorfor? Fordi før kunne fjellgeitene rykke fra hverandre i ett sett oppover fjellsidene i Tour de France. Nå ser du at rytterne har langt mer økonomisk og konservativ energibruk oppover alpebakkene. Det koster mer å rykke enn før.

Det som er litt morsomt, er at man kan se noe av den samme tendensen i gjennomsnittsfarten til vinneren av Tour de France. Farten har jevnt over økt siden 1970-tallet fram til Lance Armstrongs rekordfart i 2005. Siden rekordåret har gjennomsnittsfarten flatet ut.

Jeg tviler sterkt på at utflatningen siden 2005 skyldres manglende teknologisk innovasjon eller dårligere ryttere eller dårligere trening og kosthold.